Statsministeren tok til orde for et arabisk Nato. Derfor er det urealistisk, mener Midtøsten-ekspert

– Dette handler først og fremst om en verden i endring med stor usikkerhet om de framtidige sikkerhetsordningene og samarbeidsavtalene, forteller Erik Skare til ABC Nyheter. 

Han er historiker, Midtøsten-ekspert og postdoktor ved Universitetet i Oslo.

Israels angrep på Hamas-topper i Qatars hovedstad Doha i forrige uke har blitt møtt med kraftige fordømmelser fra flere hold.

Fem Hamas-medlemmer av lavere rang skal ha blitt drept i angrepet, sier gruppen selv.

Det ble også en qatarsk sikkerhetsoffiser. Qatar har kalt angrepet statsterrorisme. 

Krisemøte

Angrepet førte til at ledere for en rekke arabiske og islamske land møttes mandag.

Iraks statsminister tok da til orde for en Nato-lignende forsvarspakt.

Det skriver Al Jazeera.

Kollektiv sikkerhet og en felles skjebne ble også nevnt i møtets slutterklæring.

Det er begynnelsen på en diskusjon om retningsvalg, mener Skare.

Angrepet rammet mer enn forhandlingene om å få til en våpenhvile i Gaza, sier han.

– Det endret hele synet til de viktigste Gulf-landene på sikkerhetssamarbeidet med USA.

Israel har tidligere gjennomført angrep i Libanon, Syria, Jemen og Iran.

– Men disse regnes som fiender av Israel og er, i motsetning til Qatar, ikke nære allierte av USA, forklarer historikeren.

– Hvis USA tillater, eller er ute av stand til å forhindre Israel fra å bombe sine egne allierte, hvilke sikkerhetsgarantier kan da amerikanerne gi Gulf-landene, spør Skare. 

Han mener det nylig inngåtte forsvarssamarbeidet mellom Saudi-Arabia og atommakten Pakistan må sees i lys av denne diskusjonen om retningsvalg.

– Vanskelig å se for seg

Det er langt fra første gang arabiske stater diskuterer et potensielt militært samarbeid.

– Den arabiske ligaen signerte for eksempel den såkalte Joint Defense and Economic Co-Operation Treaty i 1950, og Egypt og Syria undertegnet den langt mer omfattende avtalen om å etablere Den forente arabiske republikken, som var mer forent på papiret enn i virkeligheten, forteller historikeren.

Det er vanskelig å se for seg en arabisk variant av Nato på kort sikt, mener Skare.

– Mens man gjerne framhever en felles arabisk, og til dels muslimsk, identitet i Midtøsten, er det store forskjeller mellom landene, og også konkurranse, sier han.

– Selv om vi nå ser en form for uttrykt enhet i Gulfen, har for eksempel Qatar ikke hatt særlig gode relasjoner til naboland som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, og har vært i åpen diplomatisk konflikt, påpeker han.