Statens tilbud i jordbruksoppgjøret:
Bondelaget: - Regjeringen tar omkamp mot Stortingets jordbruksvedtak

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fikk fredag formiddag landbruks- og matminister Jon Georg Dales (Frp) tilbud i det siste jordbruksoppgjøret i denne stortingsperioden.

Tilbudet som ble framlagt av statens forhandlingsleder Leif Forsell, lød på 410 , mot 1450 millioner kroner i kravet jordbrukets organisasjoner reiste 26. april.

Det innebærer at bøndene i gjennomsnitt vil få mindre i i kroner og prosenter enn gjennomsnittet for lønnstakerne fra 2017 til 2016. Sistnevnte antas å oppnå 3,1 prosent, mens statens tilbud gir 2,25 prosent.

I ramma for tilbudet inkluderes at bøndene skal produsere like mye mat med 2,1 prosent mindre arbeidsinnsats, tilsvarende 137 millioner kroner.

Ordkrig om Stortinget

- Her tar regjeringen omkamp på landbrukspolitikken Stortinget ikke ville vedta, sier en provosert leder i Bondelaget, Lars Bartnes i en første kommentar.

Også Bonde- og Småbrukarlagets leder Merete Furuberg beklager signalet fra staten.

- Tilbudet dekker bare 15 prosent av det vi krevde i friske penger fra statsbudsjettet. Inntektsgapet øker. Var det det Stortinget sa? spurte hun retorisk på en pressekonferanse i departementet.

- Jeg vil minne om den fantastiske inntektsutviklingen jordbruket har hatt under denne regjeringen, med over 20 prosent i økning fra 2014 til nå, slår Leif Forsell tilbake og legger til:

- Det er påfallende at Bartnes sier vi ikke følger opp Stortingets prioriteringer. Klart vi gjør det. I større grad enn jordbrukets krav. Det vi er uenige om, er nivået på tilskuddene.

Bartnes hevder derimot at nettopp inntektsnivået er avgjørende for dem som skal avgjøre om de vil inn i næringa, altså framtidas matproduksjon.

- Ramma på 410 millioner er høyere enn det Norges Bondelag gikk med på både i 2015 og 2016, slo Forsell også fast.

Les også: Festaften for bøndene i Stortinget

Blå dumping av statens tilskudd

Nationen skriver at verdien av statens overføringer til norsk jordbruk så langt har falt med 850 millioner kroner i Solberg-regjeringens periode, målt i faste priser.

Prisstigningen har altså vært større enn antall kroner har vokst fra statsbudsjettet.

Med dagens tilbud om 177 millioner kroner i økte overføringer, forsterkes tapet. De tilsvarer bare 1,2 prosent vekst på dagens overføringer på 14,6 milliarder kroner.

Økende inntektsgap

Kravet innebar en økning av inntektsmulighetene på 31.700 kroner per årsverk. Bøndene viser til Stortingets vedtak om framtidig jordbrukspolitikk, som fastslår at inntektsgapet sammenliknet med andre grupper i samfunnet, skal tettes.

I 2017 ventes årsinntekten jordbruket å ligge på 360.000 kroner, en nedgang på 4.700 kroner fra 2016, men 13.100 kroner mer enn i 2015.

Til sammenlikning har andre grupper en årsinntekt på 524.600 kroner. For dem ventes en inntektsvekst på 15.700 kroner.

Umusikalsk misnøye?

Kravet ble ikke mottatt med entusiasme av statens mann, Leif Forsell, som kalte det «umusikalsk».

I den grad stemningen i jordbruket betyr noe for Fremskrittspartiet, som i dag åpner sitt landsmøte, viser ferske tall fra Landbruksbarometeret fallende entusiasme for resultatet av jordbruksoppgjørene de foregående tre årene.

Etter det siste rødgrønne jordbruksoppgjøret i 2013 var 39 prosent uenig i at det var grunn til å være fornøyd. I 2015 økte misnøyen til 65 prosent og ender i årets barometer på hele 68 prosent.

Les også:Statens mann mener bøndenes krav er «umusikalsk»

Les statens tilbud

Artikkelen oppdateres