Stalins comeback i russisk offentlighet: – Bidrar til å legitimere Putins politikk

«En gave til passasjerene», kalte T-banen i Moskva monumentet som i mai ble avduket på stasjonen Taganskaja i anledning at det i 2025 er 90 år siden T-banen åpnet.

Det viser Josef Stalin stående på Den røde plass i hjertet av den russiske hovedstaden. 

Den sovjetiske diktatoren er flankert av menn, kvinner og barn. De har blomster i hendene og strekker seg mot Stalin.

Et idyllisk monument av en mann som var ansvarlig for millioner av dødsfall da han styrte Sovjetunionen med jernhånd.

– Det russiske samfunnet har ikke tatt et oppgjør med Stalin-tiden, forteller Kari Aga Myklebost til ABC Nyheter. 

Hun er professor i russisk historie ved Universitetet i Tromsø.

– Tvert imot viser meningsmålinger at russere er mottakelige for Kremls propaganda-fortellinger om Stalin, sier hun.

Stadig flere

Det er første gang etter at Vladimir Putin kom til makten at et Stalin-monument får en så fremtredende plassering.

Under Putins regjeringstid har det dukket opp stadig flere Stalin-monumenter rundt omkring i Russland, men for det meste på mindre steder.

Denne oppblomstringen har skjedd til tross for grusomhetene Stalin var ansvarlig for. Som Sovjetunionens leder var han blant annet drivkraften bak Den store terroren.

– Den omfattet utrenskninger – deportasjoner, tvangsarbeid, tortur og henrettelser – i den militære ledelsen, mot politiske motstandere og såkalte «folkefiender» i bondestanden og blant ikke-russiske etniske grupper i Sovjetunionen som Stalin mente man ikke kunne stole på, forklarer Myklebost.

Nøyaktig hvor mange som døde som et resultat av politikken Stalin førte som Sovjetunionens diktator er uvisst, men historikere er enige om at det er snakk om millioner.

Etter Stalins død i 1953, satte hans etterfølger Nikita Khrusjtsjov i gang avstalinisering.

– Selv om dette åpnet for en viss offentlig debatt om Stalins feil og mangler, ble det ikke tatt noe oppgjør med det politiske systemet som Stalin hadde skapt og heller ikke med kommunistpartiets eller sikkerhetsapparatets roller i terroren, sier Myklebost.

– Under Mikhail Gorbatsjov ble tråden plukket opp igjen, og Stalin-tidens forbrytelser ble brettet tydeligere ut gjennom åpning av arkiver og lettelser i sensuren. Gorbatsjovs glasnost – åpenhetspolitikken – ble i stor grad presset frem av de nye regimene i tidligere sovjetrepublikker og østblokkstater som løsrev seg fra Moskva, fortsetter professoren.

Krigen i Ukraina

Stalins comeback i rampelyset har sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina.

– Samtidig med at Putin annekterte Krim og invaderte Øst-Ukraina med mål om «avnazifisering», har Kreml også arbeidet for å rehabilitere Stalin og skape en ny mytologi, særlig om Stalins rolle som «den store hærføreren» som ledet Sovjetunionen til seier mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, sier Myklebost.

– Denne mytologien spiller på nostalgi for sovjettiden i den russiske opinionen og på fiendebilder og en beleiringsmentalitet; at fiendtlige krefter vestfra liksom truer Russland og at russere trenger en sterk leder, fortsetter professoren.

Omskriving av historien

Ifølge henne kan re-staliniseringen betegnes som en statsstyrt kampanje som trekker paralleller mellom Stalin og Putin som statsbyggere, og som samtidig i økende grad sensurerer Stalins forbrytelser. Myklebost peker på at det blant annet har skjedd ved å stenge organisasjoner som den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial, og Gulag-museer som har dokumentert Stalins terror.

– Vi snakker om en statlig historie-politikk som instrumentelt velger ut elementer fra fortida som bidrar til å forherlige Stalin og som samtidig legitimerer Putins politikk i dag, sier Myklebost.

– Man framhever Stalins seier over nazismen, byggingen av sovjetveldet og utviklingen av atomvåpen, mens man fortier terroren, forklarer hun.

Russiske myndigheter har skapt en kult rundt andre verdenskrig, sier Myklebost. 

– Kremls re-stalinisering er en helt sentral del av den russiske statlige propagandaen som har som mål å sikre oppslutning om den nyimperialistiske politikken til Putin gjennom å forme minnene og historieforståelsen til vanlige russere, sier professoren.

– Tragisk nok ligner dagens politiske utvikling i Russland i skremmende grad på 1930-tallets Sovjetunionen, med hard sensur, stadig mer ekstreme represjoner fra statens side, fryktmentalitet og angiveri, mener hun.

– Hvordan er det mulig?

På T-banestasjonen ble Stalin-monumentet møtt med blandede reaksjoner av moskovittene, skrev Sky News i mai.

– Det er fantastisk, sa Olga til den britiske TV-kanalen.

En annen kvinne, Svetlana, var sjokkert.

– Hva er det de har tenkt på? Hvor mange døde mens han var leder? Og så dukker han plutselig opp her, denne blodsugeren. Hvordan er det mulig?