SSB venter ny renteheving: – Kan skje allerede neste uke

Prisveksten her hjemme holdes oppe av økte kostnader både i Norge og utlandet. Årets lønnsoppgjør endte med en ramme på 4,4 prosent. Samtidig bidrar høyere energi- og råvarepriser til økt prisvekst hos våre handelspartnere, framholder SSB.

– Prisveksten er fortsatt klart over inflasjonsmålet. Høy lønnsvekst og økte priser internasjonalt gjør at det tar tid før inflasjonen kommer ned mot 2 prosent, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.

Ifølge SSBs prognoser vil inflasjonen avta fra 3,2 prosent i år til rundt 2 prosent i 2029. De venter også at lønnsveksten avtar fra 4,4 prosent i år og ned mot 3 prosent i 2029.

– Den årlige reallønnsveksten blir dermed om lag 1 prosent i årene framover, skriver SSB.

Forventer renteheving

De venter at det blir én til renteheving i år, og at den ikke går ned før fra midten av 2027.

– Den høye prisveksten gjør at vi venter en ny renteheving fra Norges Bank i år. Det kan skje allerede på torsdag, sier Thomas von Brasch.

Ved utgangen av 2029 anslås styringsrenta til 3,5 prosent.

Boliginvesteringene falt med rundt 25 prosent i 2023 og 2024, og det er forventet å holde seg på et fortsatt lavt nivå gjennom 2026. Prognosene viser at investeringene vil øke i 2027.

– Krevende for boligkjøpere

– Forholdene som har holdt boligbyggingen nede, er fortsatt til stede. Høyere renter og høye byggekostnader gjør situasjonen krevende både for boligkjøpere og utbyggere, sier Von Brasch.

Prisveksten i boligbransjen er ventet å bli rundt fire prosent i 2026 og 2027.

Arbeidsledigheten har økt til 4,7 prosent.

Venter normal vekst

Veksten i norsk økonomi har avtatt fra midten av 2025 og gjennom 1. kvartal i år, etter at den gikk tydelig opp i 2024.

Ifølge prognosene til SSB vil fastlandsøkonomien utvikle seg nær normalt framover, med vekst på drøyt 1,5 prosent.

– Vi venter at både privat og offentlig forbruk vil bidra klart til veksten framover. Husholdningenes forbruk løftes av fortsatt reallønnsvekst, mens handlingsrommet i finanspolitikken gir rom for høy offentlig etterspørsel, sier Thomas von Brasch.