Guri Knotten lanserer revolusjonerende langrennforslag

Johannes Høsflot Klæbo under 30 km med skibytte under VM på ski i Oberstdorf, Tyskland. Nå ønsker Guri Knotten mer standardisering av utstyr for å holde på interessen i flere nasjoner. På herresiden var det forrige sesong kun utøvere fra fire nasjoner i topp 10.
Johannes Høsflot Klæbo under 30 km med skibytte under VM på ski i Oberstdorf, Tyskland. Nå ønsker Guri Knotten mer standardisering av utstyr for å holde på interessen i flere nasjoner. På herresiden var det forrige sesong kun utøvere fra fire nasjoner i topp 10. Foto: Lise Åserud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som fersk direktør for nordiske grener i det sveitsiske skiforbundet, og norsk representant i FIS langrennskomité, ønsker Knotten å endre langrennssporten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den største utfordringen for langrennssporten internasjonalt er å sørge for at idretten er attraktiv i tilstrekkelig mange nasjoner til at den blir interessant, både for barn og unge, publikum og kommersielt. God bredde og utøvere fra mange land i toppen er viktig og må prioriteres, sier Knotten til VG. Hun mener det er den største oppgaven til det internasjonale skiforbundet FIS.

Guri Knotten blir ny direktør for nordiske grener i Sveits og lanserer drastiske forslag for langrennssporten. Foto: Terje Pedersen / NTB
Guri Knotten blir ny direktør for nordiske grener i Sveits og lanserer drastiske forslag for langrennssporten. Foto: Terje Pedersen / NTB

Knotten har solid bakgrunn både som løper og trener. Fra 2011 var 47-åringen sportssjef for det sveitsiske langrennslandslaget.

Hun var også mangeårig prosjektleder for Trondheims VM-søknad, som til slutt førte fram da Trondheim ble tildelt ski-VM i 2025.

Ønsker standardisering

I april ble det klart at Knotten blir Vegard Ulvangs erstatter som norsk representant i Det internasjonale skiforbundets langrennskomité.

– Vi kunne standardisert mye mer på utstyrssiden. Nasjonene med mindre ressurser må bruke store deler av sitt totalbudsjett på smurning og utstyr. Det går utover muligheten de har til å drive rekrutteringsarbeid og utvikling av utøvere. Kanskje bør man teste ut felles smøreopplegg for alle?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror vi kan eksperimentere mer i langrenn. For eksempel ved å standardisere utstyr og smurning, også i verdenscup, sier Knotten til avisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Langrennsløper Aleksandr Bolsjunov og de andre russiske utøvere vil trolig ikke få delta på verdenscuparrangement også kommende sesong. Dermed blir det enda færre nasjoner som satser på langrenn. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: NTB
Langrennsløper Aleksandr Bolsjunov og de andre russiske utøvere vil trolig ikke få delta på verdenscuparrangement også kommende sesong. Dermed blir det enda færre nasjoner som satser på langrenn. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: NTB

Forventer motstand

Hun vet at de størst nasjonene, som Norge, vil være negative til å miste et slikt konkurransefortrinn.

– Men om det kan styrke idretten, bør vi prøve. Vi må leke med ulike ideer. Vi vet at de beste utøverne jevnt over har det beste utstyret.

I verdenscupen for menn var det kun fire nasjoner blant topp 10. På kvinnesiden var det seks nasjoner blant topp 10. Som følge av krigen i Ukraina vil trolig ikke Russland, som er en av de største langrennsnasjonene, få delta den kommende sesongen.