Rapport: Klimaendringene kan bli vintersportens død

Dårlige snøforhold var en utfordring i vinter-OL i Sotsji i 2014. I framtiden kan det bli umulig å arrangere vinter-OL i Sotsji igjen som følge av klimaendringene og global oppvarming.
Dårlige snøforhold var en utfordring i vinter-OL i Sotsji i 2014. I framtiden kan det bli umulig å arrangere vinter-OL i Sotsji igjen som følge av klimaendringene og global oppvarming. Foto: Gregorio Borgia / AP/NTB scanpix

Halvparten av byene som har arrangert vinter-OL tidligere, vil ikke lenger ha nok snø og kulde til at de trygt kan arrangere vinter-OL på nytt i fremtiden.

«Unødvendig å si, det ser ikke bra ut: Klimatisk og økonomisk død for vinteridretten venter; hetebølger og heteslag for både spillere og publikum, ekstremvær som fører til flom på stadion og grasrotas baner, stigende havnivå som oversvømmer fotballbaner og golfbaner», skriver akademiker, journalist og forfatter David Goldblatt i en fersk rapport om klimaendringer og idrett.

Han har tidligere skrevet flere bøker om miljø, OL- og fotballhistorie. I rapporten Playing Against the Clock: Global Sport, the Climate Emergency and the Case for Rapid Change, har Goldblatt samlet tilgjengelig forskningsmateriale om klimaendringer, global oppvarming og idrett.

Rapporten konkluderer med at all utendørsidrett rammes hardt av klimaendringer. Det ser blant annet mørkt ut for vinteridrett:

  • Av 20 byer som tidligere har arrangert vinter-OL, vil fire ikke være i stand til å arrangere OL igjen mellom 2041-2070, på grunn av temperaturøkning og manglende snø som følge klimaendringene. Disse er Sotsji i Russland, Garmisch-Partenkirchen i Tyskland, Sqaw Valley i USA og Vancouver i Canada.
  • I tillegg vil risikoen være høy for at kaldvær og snø uteblir i fem andre tidligere vinter-OL-byer, dersom de skulle arrangert OL på nytt mellom 2041-2070. Oslo er én av disse byene.
  • Kun 10 av 20 tidligere vinter-OL-byer vil ha stabilt nok vintervær til å kunne arrangere OL etter 2050. Kun 6 av 20 byer vil være i stand til å arrangere vinter-OL etter 2080.

Allerede i Sotsji i 2014 var forholdene utfordrende på grunn av mildvær og lite snø. I skiøvelsene var det en stor fordel å være blant de ti første startene, da snøen var på sitt beste. Kvaliteten på kunstsnøen falt raskt utover i konkurransene.

I øvelsene alpint, freestyle og snowboard var det fem prosent færre deltakere som fullførte konkurransene enn i Vancouver i 2010. Samtidig var det ni prosent økning i antall skader.

«Det er usannsynlig at Sotsji vil arrangere vinter-OL igjen», heter det i rapporten.

Energiekspert: Vi må bruke de neste seks månedene til å unngå klimakatastrofe

Hetebølger, tørke og ekstremvær

Rapporten fremhever at hetebølger, tørke, stigende havnivå, skogbranner, ekstremvær og flom som følge av klimaendringer, skaper alvorlige utfordringer for nesten all idrett.

Enkelte steder i Australia har temperaturen økt med 2,7 grader de siste 40 årene. I Mildura-regionen er det 5,5 flere dager i året med temperaturer over 38 grader enn i 1980. Det gjør det vanskeligere enn noen gang å drive utendørsidrett i et allerede varmt land.

En hetebølge i 2019 førte til at en rekke maraton, løpskonkurranser og hesteløp i USA ble avlyst. Tre kamper i rugby-VM i Japan ble avlyst på grunn av tyfonen Hagabis.

Tørke i Sør-Afrika i 2018 førte til at cricketsesongen på skole- og klubbnivå ble avblåst. Da landslaget til India var på besøk, fikk spillerne beskjed om å dusje i maks 90 sekunder etter kamp for å spare på vannet.

Goldblatt skriver at verden kommer til å se stadig flere værhendelser som påvirker idretten direkte i tiårene som kommer, ettersom verden blir stadig varmere.

Gjennomsnittstemperaturen har økt med 1,1 grader globalt fra førindustriell tid til i dag. Etter hvert som temperaturen stiger ytterligere, vil konsekvensene bli mer omfattende og dramatiske.

Mistet oversikten? Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene

Artikkelen fortsetter under.

Se video: Dramatiske forskjeller på 1,5 og 2 graders global oppvarming.

Idretten bidrar til global oppvarming

Klimaendringene skaper ikke bare problemer for idretten, idretten bidrar også til å forsterke klimaendringene med alle sine utslipp.

«Å finne et tall for karbonavtrykket til idretten globalt krever mange antakelser, gjetninger og estimater, men det finnes akkurat nok informasjon for at vi kan begynne å foreslå et tall for idrettens karbonutslipp som er i nærheten av riktig størrelse», skriver Goldblatt i rapporten.

Han forsøker å regne ut hvor store utslipp idretten har hvert år, men datagrunnlaget er svakt. Han anslår at idretten har omtrent like store årlige utslipp som et land på størrelse med Spania eller Polen – langt større enn Norges årlige utslipp.

Til tross for dette, er det kun fem av de 67 største, internasjonale idrettsorganisasjonen som har konkrete mål om å redusere sine utslipp eller bli karbonnøytrale. 36 av dem er sponset av karbonintensive bedrifter, som oljeselskaper, flyselskaper og bilprodusenter.

Den britiske organisasjonen Rapid Transition Alliance har bestilt rapporten. De jobber for å få til rask, grønn omstilling for å hindre dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Organisasjonen håper rapporten kan være en vekker for idrettsorganisasjoner verden over, slik at de vil gjøre mer enn i dag for å kutte egne utslipp.

– Idrett har noen av samfunnets mest innflytelsesrike rollemodeller. Hvis idretten kan forandre hvordan den opererer for å handle i det tempoet og i den skalaen som er nødvendig for å hindre klimakrisen, vil andre følge etter, sier Andrew Simms i Rapid Transition Alliance til the Guardian.

Miljøorganisasjonen Greenpeace har flere forslag til hvordan idretten kan gå fram for å redusere utslipp:

– Enten det er å bytte ut fly med tog, kvitte seg med engangsplast eller å kutte fossile selskaper som sponsorer, så har idretten mulighet til å vise at den står på vinnersiden når vi takler klimakrisen, sier lederen for grønn omstilling i Greenpeace Storbritannia, Rosie Rogers, til the Guardian.

Les også:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært