Fotballens røtter i oldtiden

Fotball er verdens mest populære sport. Spillet europeere i dag gjenkjenner som fotball ble formalisert i England på midten av 1800-tallet.

– Etter hvert ble sporten mer populær enn rugby og andre idretter i England. Så fikk man ligaene på slutten av 1880-tallet, og så rullet ballen - bokstavelig talt – videre, sier NRKs tidligere fotballkommentator Arne Scheie til ABC Nyheter.

Arne Scheie. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Cambridge-reglene fra 1848 kom til å danne grunnlaget for det engelske fotballforbundets offisielle regler. Skillet mellom fotball og rugby ble tydeligere. I begynnelsen ble fotball kalt «driblespillet», i motsetning til rugby, som fikk navnet «løpespillet», skriver SNL.

26. oktober 1863 ble det engelske fotballforbundet stiftet på Freemason’s Tavern i London, og vedtok reglene for all engelsk fotball med Cambridge-reglene som utgangspunkt. Dette er omtrent de samme reglene som brukes i dag.

Det ble slutt på å bruke hendene til å drive ballen fremover.

De som mislikte det nye regelverket brøt ut og dannet The Rugby Union i 1871. Denne varianten ble senere overført til USA, der man i 1876 begynte med amerikansk fotball.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Illustrasjon fra FIFAs hjemmesider.

Arbeiderklasse

Fotballen ble tidlig en arbeiderklasseidrett i England. Dette preget har den bevart, mener Scheie:

– I dag ligger det en viss prestisje i å vise seg på ærestribunene, men i det klassedelte engelske samfunnet er det fremdeles lavere interesse for fotball blant «overklassen.»

Internasjonalt ble det engelske fotballspillet eksportert til kontinentet og det britiske imperiet på slutten av 1800-tallet. Rundt forrige århundreskifte kom fotballen også til Sør-Amerika.

Den første landskampen ble spilt mellom England og Skottland i 1872. I 1904 ble det internasjonale fotballforbundet FIFA stiftet i Paris.

Les også: Eliteserieåpningen utsatt på grunn av trøblete baneforhold

1902 i Norge

Norges fotballforbund ble stiftet 30. april 1902.

Tre fotballspillere i fotoatelier, trolig avbildet i Moss cirka 1896-1909. Foto: Karen Bratlie. Østfold fylkes billedarkiv/Østfoldsmuseene (CC BY-NC-ND).

– Cupen står fremdeles veldig sterkt i Norge, også fordi den fikk råde grunnen mer eller mindre alene før seriesystemet satt seg etter andre verdenskrig, sier Scheie.

Selv om det har endret seg noe de siste årene holder cupfinalen stand som en av årets største begivenheter for norske fans.

– Fullt hus til finalen mellom Lillestrøm og Sarpsborg 3. desember i fjor viser det noe av denne interessen, sier Scheie.

Profesjonaliseringen av fotball kom svært sent til Norge.

– Man måtte ut på 80-tallet før fotballspillerne fikk profflønn, og norske proffspillere i utlandet måtte faktisk ha karantene før de kunne spille på det norske landslaget. Mange ledere i ulike idrettsgrener ønsket ikke penger i idretten. Man ønsket rett og slett at idrettsfolk skulle være amatører. Deltakerne fikk knapt dekket reise, sier Scheie.

Les også: Kippe matchvinner da Lillestrøm vant cupfinalen

«Har sparket ball i flere tusen år»

Men røttene til tilsvarende ballspill går enda lenger tilbake: «mennesker har satt pris på å sparke en ball omkring i flere tusen år», skriver det internasjonale fotballforbundet FIFA i sin historiske oppsummering.

Barn spiller cuju under Song-dynastiet i Kina. Wikimedia (falt i det fri).

En tidlig variant er beskrevet i en kinesisk militær treningsmanual fra det andre eller tredje århundret f.Kr. Spillet hadde slående likhetstrekk med både moderne fotball og rugby. Denne tidlige forløperen ble kalt Tsu’ Chu, og besto i å sparke en lærball fylt med fjær og hår gjennom en 30-40 cm bred åpning, og inn i et nett. Under Han-dynastiet (206 f.Kr. til 220 e.Kr.) ble reglene formalisert, skriver Wikipedia. Ifølge en versjon måtte spilleren bruke føtter, bryst, rygg og skuldre mens han forsøkte å motstå motspillernes angrep. Bruk av hender var ikke tillatt.

Kemari, en annen variant, stammer fra Japan omtrent 500 år senere, og spilles den dag i dag.

Les også: Svenskene reddet av teknologien de slaktet før VM

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I gamle adelige drakter spilller en gruppe japanere det antikke spillet Kemari ved Shimogamo-helligdommen i Kyoto. Arkivfoto fra 2008. Scanpix/AP.

De gamle grekerne

I antikkens Hellas hadde man blant annet ballspillet episkyros. Dette har vi færre detaljer om, men det var «mer livlig», skriver FIFA. Romernes «Harpastum» var en annen variant. Sistnevnte ble spilt av to lag på en rektangulær bane. Målet var å få ballen over motstandernes forsvarslinjer, og spillerne passet den seg imellom mens de forsøkte å finte ut motstanderne. Spillet var populært i 7-800 år.

En episkyros-spiller fremstilt på steinrelieff. Motiv fra det nasjonale arkeologiske museet i Aten. Wikimedia (falt i det fri).

Romerne brakte det til provinsen Britannia, men spillet skilte seg så mye fra moderne fotball at det neppe er noen direkte forbindelse. Harpastum later til å ha lignet vel så mye på rugby, wrestling og volleyball enn det vi ville gjenkjent som moderne fotball.

Les også: Iran lar kvinner se VM-kamp

Fotball som rellion

Andre mener det første ballspillet som kan minne om fotball oppsto i Mellom-Amerika, skriver National Geographic.

Her blomstret flere sivilisasjoner før europeerne kom, anført av Colombus i 1492. Mange av kulturene hadde et ballspill med en tung ball lagd av kvae. De oppsto i regionen for omkring 3000 år siden, og var populært i både aztek- og mayakulturene. Spillet hadde regler som å holde ballen i spill ved hjelp av ulike kroppsdeler, eller bruke balltre/rekkert.

Ballspill hadde også en rolle i religiøs kultus, skriver National Geographic. I maya- og veracruz-kulturene var innsatsen i enkelte tilfeller svært dramatisk: taperne av de rituelle ballspillene ble ofret! Enkelte baner arkeologene har funnet har relieffer som viser det blodige utfallet for taperne.

Disse oldtidssivilisasjonene perfeksjonerte også gummiballer flere tusen år før man fikk vulkanisert gummi.

Arkeologene har funnet en rekke slike baller, samt over 1300 «fotballbaner» spredd omkring i regionen, alle med plass til tilskuere. Også langt senere, under kolonitiden, er slike spill omtalt i historiske kilder.

Konge forbød blodig ballspill

I England måtte kong Edvard 2 forby et ballspill i 1314, fordi kampene ofte ble blodige og voldte skader på bygninger og deltakere. På den tiden ble fotballen spilt i trange gater, og med færre regler enn i dag, skriver fagansvarlig for fotball, Jan Holm, hos Store Norske Leksikon.

FIFA anerkjenner ingen direkte historisk forbindelse mellom oldtidens ballspill og den moderne forbundsfotballen. Sistnevnte hadde sitt godt dokumenterte opphav under den industrielle revolusjon i England mot slutten av 1700-tallet.

Gjennom sosiale reformer og kortere arbeidstid fikk arbeiderne anledning til å delta i spillet etter endt arbeidsdag. Da de også fikk fri halve lørdagen, økte publikumsinteressen for spillet.

Les også:

Japan fikk VM-revansj mot Colombia

Historisk bunnotering for Norge på FIFA-ranking (april 2017)

Mer om sport hos ABC Nyheter

Øvrige kilder: SNL.