NRK-Jorsett fikk omvisning på DDRs doping-høyskole

BLOMMENHOLM (ABC NYHETER):

– Det er kanskje mer behagelig i lengden å bare trekke på skuldrene? spør Jorsett nærmest retorisk.

Ole-Jacob Jorsett, stemmen kjent fra NRK radiosporten i en årrekke og sønn av legendariske Per Jorsett, har lite til overs for dagens idrettsledere, nasjonalt og internasjonalt, som sier de er overrasket over omfanget av statsstyrt doping.

Fra verandaen i hjemmet like over kommunegrensa mellom Oslo og Bærum holder den pensjonerte NRK-profilen seg oppdatert på hva som rører seg i idrettsverden. Han pløyer avisene og leser med stor interesse sportsseksjonene, og lar seg irritere over idrettsledere som gir uttrykk for at de ikke har visst eller vært klar over utbredelsen av doping i internasjonal idrett.

Det han, radioreporteren med begrenset adgang, fikk med seg gjennom mange år tett på idretten, var det ingenting i veien for at også norske idrettsledere, den indre kretsen av idretten, burde hatt kjennskap til.

– Selvfølgelig visste de. Norske idrettsledere har vært for avventende der de har toet sine hender. De har vært i posisjon til å vite hva som har foregått. Og hvis de ikke har visst, hva har de drevet med da? sier Jorsett til ABC Nyheter.

– Er det enkeltpersoner du mener har gjort for lite, eller er det en systemkritikk?

– Mest av det siste, sier Jorsett.

De fleste av norske idrettsledere på høyt nivå fra den aktuelle tiden er døde og et tilsvar på kritikken fra Jorsett er naturlig nok ikke mulig å få.

Les også:

Heiberg: – Må bruke hardere hånd mot dopingsynderne

DDR-besøk

Da Jorsett i OL-året 1972 hadde vært i DDR i forbindelse med en håndballkamp dro han også innom Deutsche Hochschule für Körperkultur (DhFK), altså den statlige idrettshøyskolen i Leipzig. Der ble han møtt av smilende øst-tyske ansatte som stolt kunne fortelle om hvordan de brukte kunnskap om det vi i dag kaller doping, alt tilegnet fra sovjetrusserne.

– De eksperimenterte, som de sa, med piller i stedet for oppvarming. Der satt det kvinnelige utøvere, helt stille mens de lot pillene virke før de gikk ut og løp. Det var fascinerende. Kvinnelige svømmere med kropper som Knut Holman, forteller Jorsett til ABC Nyheter.

Jorsett beskriver en tid hvor doping ikke var et innarbeidet begrep og så lenge det ikke var ulovlig, ble det stort sett brukt. Leif Jensen, olympisk gullvinner i vektløfting fra OL i 1972 har i ettertid innrømmet å ha brukt anabole steroider, men at han ikke ser noen betenkeligheter rundt å bruke et stoff som var tillatt og som «alle brukte», slik Jensen formulerte seg i et intervju med NRK i 2012.

Les også: Østtyskere utsatt for hemmelige legemiddeltester

NRK ville ikke publisere

Det store målet for DDR var naturlig nok OL i 1972 i München. Der skulle Øst-Tyskland vise verden og ikke minst Vest-Tyskland at de var det beste av de to landene.

I 1972 bestod lista over forbudte stoffer et fåtall substanser, som amfetamin, alkohol, kokain, noen typer blodtrykksmedikamenter, heroin og hasj. Dopinglisten anno 2016 er til sammenligning et dokument på ni sider.

Den systematiserte dopingen ga tilsynelatende den avkastningen DDR håpet på: Øst-Tyskland vant 66 medaljer, mot Vest-Tysklands 40.

Den ferske radioreporteren kom tilbake til Oslo fra besøket ved idrettshøyskolen i Leipzig, stor i øynene og klar for å lage god radio ut av hva han hadde sett. På Marienlyst var det derimot ingen som delte unge Jorsetts entusiasme.

Det han hadde sett var det ingen som tilsynelatende brød seg om og fra den rutinerte gjengen i NRK var beskjeden klar: Slike reportasjer lager vi ikke.

– De var nok redd for å lage reportasjer som skapte bråk og negative reaksjoner. De spurte meg «hvordan vet du det?», «har du bevis?» og «ja, og hva så? Det er sånn de gjør det der nede». Og jeg hadde jo ingen bevis annet enn det jeg selv hadde sett og fått fortalt. Jeg er ikke en så god historieforteller at jeg kunne funnet på noe sånt selv, sier Jorsett.

De fleste av daværende redaksjonssjefer, medarbeidere og andre ansatte i NRK har med tiden gått bort og har ingen mulighet til å svare på Jorsetts påstander. Nåværende sportsredaktør i NRK, Egil Sundvor svarer derimot på vegne av NRK Sporten som institusjon.

– Journalistikken har endret seg mye på de siste 40-50 årene. Det har skjedd en profesjonalisering, en del av profesjonaliseringen er faktasjekk. Særlig i saker om doping, der må en være påpasselig. En opplevelse kan ingen ta fra ham, men det er umulig å gå inn i situasjonen han refererer til, sier Sundvor til ABC Nyheter.

Les også: Mener det trengs en revolusjon for å redde friidretten

Ingen grinebiter

Jorsett prater selv tysk og selv om han ikke fikk prate med utøverne direkte, fikk han med seg mer enn det som var ment for ham når østtyskerne pratet seg imellom, men noen reportasje ble aldri sendt over eteren.

Nå, i august 2016 mens OL-ilden brenner i Rio de Janeiro, forteller Jorsett derimot om det han opplevde. Hans medarbeidere og sjefer fra NRK-dagene tidlig på 70-tallet er borte.

– Er du redd for å bli oppfattet som gammel og etterpåklok, nå som du kommer med dette når du snart er eneste gjenlevende derfra?

NRK-profil Ole-Jacob Jorsett. Foto: Vegard Anders Skorpen / ABC Nyheter

– Nei. Jeg har blitt utskjelt og hyllet gjennom mange år i NRK. Er det skrevet på tirsdag er det glemt på onsdag.

Les også: WADA: Friidrettstopper måtte vite om dopingsaker

Tviler på russerne

Den altoverskyggende saken i internasjonal idrett de to siste årene er opprullingen og avsløringen av statskontrollert doping i Russland. Først ble det russiske friidrettsforbundet avslørt som den store dop-synderen, og alle landets friidrettsutøvere er utestengt fra OL i Rio.

Den internasjonale olympiske komité vedtok å ikke utestenge samtlige russere, en avgjørelse som neppe er ferdigdebattert. En rekke andre internasjonale særforbund har valgt å la russere i sine idretter delta, på tross av massiv kritikk fra idrettsledere, presse og andre som har en mening. Det gjentagende refrenget er at Russland burde vært kollektivt straffet, uavhengig om den enkelte utøver har vært tatt for doping eller ikke.

Jorsett hører til den gruppen som gjerne hadde sett OL gå uten russiske deltakere.

– Ja, alle de russiske utøverne burde vært utestengt. Først da kan det skje en endring, nå skjer det ingenting, sier Jorsett.

– Men hva med de russerne som har kunnet bevise gjennom testing at de ikke er dopet?

– Hvis 80 prosent har vært tatt for doping og 20 prosent ikke, i et land hvor doping er satt i system av myndighetene, hvordan kan noen da tro at de resterende 20 prosentene har gått utenfor systemet? sier Jorsett.

Les også: Nye avsløringer om russisk doping under Sotsji-OL

Sovjet-programmet bestod

I 1991, etter Sovjetunionens oppløsning, besøkte Ole-Jacob Jorsett St. Petersburg og det russiske idrettsforbundet. Han fikk et glass vodka og lyse russiske framtidsutsiktene, begge deler servert av russiske idrettsledere. De fortalte stolt at nå var sovjettiden over, nå skulle alt det gamle ut, nå skulle russisk idretts storhetstid begynne.

DOPET: Ljubov Jegorova ble tatt for doping i 1997. Foto: Per Løchen / NTB scanpix

– Gamle sovjetiske idrettshelter ble strippet for medaljer, heder og leilighetene de hadde fått etter sine store bragder. I Sovjet ble idrettsvinnere båret fram som helter, sier Jorsett.

Deretter fulgte en kort periode med Samveldet av uavhengige stater (SUS), som var det offisielle landslaget både i OL i Albertville i 1992 og fotball-EM i 1992. Etter at SUS opphørte som idrettslig samlingspunkt, tok det ikke lang tid før russiske utøvere igjen var i verdenstoppen, minnes Jorsett.

– De hadde kvittet seg med utøverne, men lederne, trenere, legene og programmene var der fortsatt, sier Jorsett.

– Under VM på ski i 1997 i Trondheim ble Ljubov Jegorova tatt for doping. Hun ble hun sendt hjem til Russland og tatt imot som en helt, fordi russerne mente at «Vesten er ute etter å ta oss, de er misunnelige på oss», sier Jorsett.

Den eksakt samme retorikken har blitt gjentatt av russiske myndighetspersoner senest i juli i år.

Sundby-saken: En fillesak

Langrennsløper Martin Johnsrud Sundby er utestengt i to måneder for brudd på dopingreglene. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Dopingdebatten i Norge fikk en god slump bensin til bålet da Martin Johnsrud Sundby 20. juli offentliggjorde at han er utestengt fra langrenn i to måneder for brudd på dopingreglementet. Langrennsløperen selv og Norges Skiforbundet, i en klønete blanding, hadde ikke søkt om tillatelse til å bruke den type instrument Sundby behøver for å holde astmaen sin i sjakk.

Skiforbundet har skyldt på uklare regler, Sundby har kalt dommen urimelig og det internasjonale anti-dopingbyrået WADA har ymtet frampå at Norges Skiforbund i sitt forsvar har vært i overkant selektive i sitt utvalg av forskning for å forklare bruken av astmamedisin.

Norge har vært skånet for store dopingavsløringer. Den første kom sommeren 1977 da Knut Hjeltnes, kule- og diskoskjempen, ble tatt for bruk av anabole steroider.

– Sammenlignet med Sundby-saken var det mye større. Det var første gang det skjedde i Norge. Ingen visste hvordan de skulle håndtere en sånn sak. Dette med Sundby er jo bare en fillesak, sier Jorsett.

Les også: Sundby får trene med landslaget før utestengelsen er over