Spør psykologen: Hvordan komme seg ut av et langdistanseforhold?

Det høres sikkert helt absurd ut. Men jeg har og har og har hatt et forhold til en gresk mann i 22 år. Jeg bor her i Norge, og han bor sammen med sin gamle mor. Mange vil nok tenke at jeg er dum, men jeg er en oppegående selvstendig dame.

Han har ikke tatt meg med inn i familien sin, jeg har aldri møtt dem på alle disse årene. Han unnskylder seg med at det er annerledes, selvfølgelig er det nok det. De er veldig gresk-ortodokse og en gammeldags familie. Men jeg er en oppegående dame som ingen behøver å skjemmes over.

Jeg skjønner at jeg bør komme meg ut av det, men det er vanskelig. Jeg har prøvd flere ganger. Det var enklere tidligere da han kom på besøk til Norge et par ganger i året, og vi møttes et annet sted i Hellas enn der han bor. Nå sees vi kun i Hellas på ferie en 3-4 uker i året.

Han har ikke valgt meg skikkelig slik jeg ser det, siden han ikke introduserer meg for familien. Han er en litt lukket person som ikke forsnakker seg, og det er vanskelig å få ut av ham hva han virkelig mener. Samtidig som han bedyrer at det er meg han vil ha. Sliten og lei av hele greia. Trenger hjelp og gode råd til å komme meg videre.

Kvinne (60+)

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Jeg syns ikke det høres absurd ut, romantiske forhold kan absolutt oppstå på tvers av landegrenser. Kanskje holder de lengre også, nettopp fordi hverdagens upolerte film ikke legger seg over forholdet.

Likevel kan jeg forstå at det er slitsomt når man ønsker at forholdet skal gå videre, eksempelvis ved at man blir introdusert i hverandres familier. Jeg tror ikke det handler om at han skammer seg over deg, men at det utelukkende handler om kultur.

Har du spurt deg selv hvorfor nettopp dette med å bli introdusert for moren hans er symbolet på at han har valgt deg? Hvorfor er det så viktig? Ville det endret forholdet om han gjorde det, og ville det gjort at dere møttes oftere?

Spør også deg selv om hvorfor du har valgt å bli så lenge? Det kan bidra til at du tar en veloverveid beslutning.

Hvis du opplever at relasjonen ikke er bærekraftig slik den er nå er det selvfølgelig forståelig, og du skriver at du ønsker verktøy for å komme videre. Første råd er å skissere opp for deg selv hvordan livet ser ut uten han. Hvordan vil det være å ikke reise til Hellas de 3-4 ukene i året, og hva kan du gjøre isteden? Hvis dere tilbringer mye tid på telefon kan det også være greit å se for seg hvordan du vil bruke denne ekstra tiden.

Husk at du også per i dag bruker mye tid på å fundere og uroe deg over situasjonen, og det er tid du kan bruke til andre ting. Reflekter også over hva du vil fylle denne tiden med (antakelig vil den bli brukt til langt hyggeligere ting).

Det finnes ikke en generell guide til hvordan man skal få mot til å gå fra partneren sin, kanskje fordi motivasjonen bak et slikt valg alltid vil være forskjellig. Kartlegg egen motivasjon, og planlegg videre med rådene over. Når du først velger å gå, vil jeg oppfordre deg til å ta samtalen ansikt til ansikt og avslutte det på en ordentlig måte. Ikke la det være igjen løse tråder, da vil det være lettere å se fremover. Brudd som ender på en ugrei måte eller som uvenner har en tendens til å plage oss lengre i etterkant.

Avslutningsvis ønsker jeg deg lykke til, uansett hva du velger å gjøre. Velger du å gå fra han vil det kanskje bli hjertesorg. Likevel kan det være det som gir deg mest lykke i et langsiktig perspektiv.

Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.