Splitter FOR-debatten venstresiden?

Etter partiet Fred og rettferdighet (FOR) sin kampanje prydet T-banevognene i Oslo, har det kommet reaksjoner fra flere hold.

På Facebook gikk først SV ut og kritiserte FOR sin kampanje. «Ser ut som den er skrevet av de høye herrer i Kreml», skrev de i innlegget.

Norsk dokumentarfilmskaper, journalist, forfatter og professor Erling Borgen reagerer kraftig på på SVs innlegg, og skriver på Facebook at det er et angrep på ytringsfriheten.

Borgen trekker historiske paralleller til «brønnpissing», altså mistenkeliggjøring av meningsmotstandere. Han forsvarer retten til å diskutere norsk utenrikspolitikk uten å bli stemplet som talerør for Russland.

Noe av det samme gjør Mari Skurdal i Klassekampen, som advarer mot heksejakt og stempling. Hun kritiserer også det hun kaller for grunnløse anklager om utenlandsk innblanding.

– Det er en balansekunst

Valgforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap, Svein Erik Tuastad, tror imidlertid at en slik debatt ikke vil splitte venstresiden.

– Det er et reelt dilemma hvordan man skal håndtere sterkt avvikende meninger, hvor mye skal de slippe til? Kan man uttrykke mistanker om russisk påvirkning uten å kneble en debatt? Jeg tror venstresiden i hovedsak vil stå sammen om å distansere seg fra FOR og være forsiktige med «Putin-skvetting», sier han til ABC Nyheter.

Tuastad tror det kan være en risiko å kneble en debatt.

– Selv om det offisielle Norge har ett klart syn på Russland som aggressor, er det jo noe annet å prøve å forstå motiver. Så det er en balansekunst mellom å kunne si fra når meninger er naive og frikjenner et aggressivt Russland, samtidig som det må være rom for diskusjon. Erkjennelsen av at det her oppstår dilemma, tror jeg er en utbredt oppfatning på venstresiden, så i den forstand er ikke saken så splittende, sier han.

Se video: SV-lederen: – Ytre høyre i Norge er pusekatter i forhold

– Felles for både SV og Rødt

Tuastad tror partiene på venstresiden har et behov for å distansere seg fra FOR. Han sier at SV for eksempel kan tape velgere hvis de blir oppfattet som naive i forhold til Russland.

– Denne interessen er felles for både SV og Rødt. Samtidig er det medlemmer i for eksempel Rødt som ikke står så veldig langt fra meningene til FOR, sier valgforskeren og fortsetter:

– Både ledelsen i SV og Rødt ønsker nok ikke at Nato-kritiske stemmer i egne parti skal få for stor plass i mediebildet og kanskje skremme bort velgere.

Særlig to ting

Tuastad påpeker at denne saken berører større saker der det har vært mye historisk uenighet.

– Det gjelder særlig to ting. For det første er det en sterk anti-amerikansk tradisjon på venstresiden, med bakgrunn blant annet i Vietnamkrigen. Man har oppfattet Nato som et redskap for USA.

– Så har vi, for det andre, en sterk fredstradisjon, blant annet med atomvåpen-motstand, den såkalte tredje vei, sier Tuastad.

Valgforskeren sier at noen av de tidligere analysene på venstresiden ikke lenger er helt gangbare.

– Det vi ser er at noen likevel prøver å holde fast på meninger de fleste på venstresiden finner utdaterte om nedrustning og Nato som de aggressive. For det oppstår et rom for de som vil prøve å holde fast i de gamle posisjonene, sier Tuastad til ABC Nyheter.