Spiller på Putins største frykt: Kinas verste mareritt

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Tirsdag for to uker siden sendte USAs president Donald Trump hærsjef Daniel Driscoll på en uannonsert reise til Kyiv og president Volodymyr Zelenskyj for å legge frem sin 28 punkters plan for fred i Ukraina.

Og ikke bare det: Ifølge Wall Street Journal fikk Zelenskyj beskjed om at Trump ville ha et svar innen Thanksgiving torsdag 27. november.

Dagen etter fikk hele verden, takket være Axios og britiske Daily Telegraph, vite om fredsplanen i to saker publisert omtrent samtidig.

Dagen etter der igjen, altså torsdag 20. november, landet et fly fra Beijing i Moskva. Zhang Youxia, general i den kinesiske frigjøringshæren (PLA), hadde kommet for å møte den russiske forsvarsministeren Andrej Belousov.

Møtet ble omtalt med korte, kryptiske og identiske pressemeldinger på PLAs og det kinesiske forsvarsdepartementets hjemmesider.

Den slående stillheten

Men det virkelig slående er at Xinhua, det kinesiske statlige nyhetsbyrået, ikke skriver et ord, slik den politiske analytikeren og prisvinnende filmprodusenten Katherine Hu påpeker i sin YouTube-dokumentar «The Final War.»

Ifølge Hu, som er ansatt i den New York-baserte tankesmien Consilium Institute, er dette nemlig historien Beijing ikke ønsker å fortelle verden: historien om at Kina og Russland knytter tettere militære bånd.

Åpenheten var langt større da statsminister Li Qiang besøkte Moskva i dagene før USAs fredsplan for Ukraina ble kjent. Anledningen offisielt var toppmøtet i Shanghai Cooperation Organization, men det viktige for Li var å sende signalet til Putin om at Kina er bestemt på å utvikle forholdet landene imellom.

– Mens Qiang sender et beroligende signal, får Zhang det virkelige oppdraget; å gi Putin en militær garanti, fortsetter Hu.

«A war made in China»

Analytikeren trekker frem et oppslag fra nyhetsbyrået AP i fjor om at rundt 90 prosent av mikroelektronikken Russland importerte i 2023 kom fra Kina, og at denne elektronikken brukes i russiske missiler, stridsvogner og fly. Ifølge det samme oppslaget sto Kina bak nesten 70 prosent av den russiske importen av maskinelt utstyr i fjerde kvartal 2023.

– Beijing insisterer på de aldri har utstyrt noen part i Ukraina-krigen med dødelige våpen, men i realiteten går 90 prosent av Russlands krigsmaskin på komponenter produsert i Kina, hevder Hu.

Selv Nato har gått langt i å definere Kinas rolle, og skrev i sitt kommuniké etter toppmøtet i Washington juli i fjor at Kina muliggjør Ukraina-krigen.

Videre samarbeider Kina og Russland om droner, med produksjonslinjer inne i Russland overvåket av kinesiske representanter. Kina bistår også på et område hvor Russlands behov ifølge dokumentaren er spesielt stort: satellitteknologi.

Putins «gylne håndjern»

Budskapet fra general Zhang er at dagens leveranser av militær teknologi ikke bare vil fortsette, men også styrkes.

– I nøyaktig samme øyeblikk USA prøver å vri Russland løs fra Kina (med sin fredsplan, journ. anm.), kommer general Zhang med låsemekanismen – et par gylne håndjern – som skal holde Moskva på plass og blokkere det amerikanske fremstøtet, sier Hu videre.

Dagen etter Zhangs besøk, og med Kinas militære garanti på plass, svarte Putin på Trumps Ukraina-plan med at den «legger grunnlag for en fredelig løsning.»

– Kinas militære garanti var kritisk for Putin. Hans største frykt er at Vesten, om han inngår en fredsplan, bare ville løfte halvparten av sanksjonene. Med det kunne han ha vært forlatt og fanget mellom to parter uten noen å lene seg på. Med garantien i ryggen har han tilliten han trenger for å svare på fredsplanen, fortsetter Hu.

Det Kina vil ha i retur

Samtidig gir ikke Kina Putin denne garantien uten å kreve noe i retur.

Kravet er ifølge dokumentaren at Putin ikke kan vende seg fullt og helt vestover. Han kan ta ned spenningen, men ikke kutte båndene til Beijing.

– Kina krever russisk støtte i politiske kjernesaker internasjonalt, som Taiwan, Sør-Kinahavet og Xinjiang (et politisk urolig område i vest), og i tillegg at landet orienterer energipolitikken og handelen østover, sier Hu.

I tillegg til sin viktigste geopolitiske partner har Kina ifølge analytikeren heller ikke råd til å miste Nord-Korea.

– I sistnevnte tilfelle vil amerikanske og sørkoreanske styrker stå på den andre siden av Yalu-elven, og det geopolitiske presset vil stige over natten. Bufferen mot Nord-Korea er enormt viktig for Beijing, og grunnen til at de fortsatt støtter landet, fortsetter hun.

– Har lært Sovjet-lekse

Hu mener Beijing har lært leksen fra den kalde krigen, som kulminerte med at Sovjetunionen kollapset.

– Hvis Russland vender seg mot USA, vil det kinesiske kommunistpartiet brått kjenne presset fra både øst og vest. Historien viser hvordan det ender. Ved at Kina i løpet av den kalde krigen omfavnet USA med sitt «ping pong-diplomati», ble Sovjetunionen omringet. Sovjetunionens fall har etset seg fast i kinesernes strategiske minne, sier Consilium Institute-analytikeren.

Kina kan altså ikke miste Russland, men vil heller ikke støte USA og Europa fra seg, ettersom det er viktige handelspartnere.

– På den ene siden ringer president Xi Jinping Trump for å myke opp forholdet til USA. På den andre siden sender han sin general Zhang til Moskva for å styrke støtten til Putin. Dette er Kinas usynlige krig bak kulissene, konkluderer Hu.