Spenning før Grønland-møte: USA må føle at de får kontrollen

– Danmark må prøve å finne fram til et kompromiss som gjør at USA føler at de får kontrollen, uten at det betyr at man skal gi fra seg suverenitet. Hva dette er, avhenger av kravene fra USA, sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt.

Hva USA egentlig ønsker, er uklart, mener han.

– Jeg vil anta at det Danmark først og fremst ønsker, er å forstå mer av hva USA mener. Det fremstår uklart basert på offentlige uttalelser, sier han og fortsetter:

– Dreier det seg om sikkerhetspolitikk, flere investeringer i forsvar og flere baser på Grønland, ønsker man tilgang til økonomisk samarbeid og tilgang på mineralressurser, eller ønsker man at folket skal bli uavhengig og knytte seg tettere til USA?

På høy tid med dialog

Østhagen er overrasket over at det tilsynelatende ikke har vært mye dialog mellom USA og Danmark.

– Det virker som man ikke har hatt det, i alle fall ikke på høyt nivå, og det er sjokkerende, sier han.

Han får støtte fra tidligere Washington-ambassadør Kåre R. Aas:

– Det er bra at de møtes. Noe som har manglet i denne saken, helt siden Trump kunngjorde planene i innsettingstalen sin, er dialog. Dette må være begynnelsen på en prosess, og det er viktig at danskene får en forståelse for hva amerikanerne vil, sier Aas.

Det viktigste signalet som danske og grønlandske myndigheter kan framføre i Washington, er å ta USA og Trump på alvor når de sier at Russland og Kina er aktive rundt Grønland, mener Aas.

– Det er ikke tilfelle, men sier man at man skal styrke tilstedeværelsen, for eksempel med en felles Nato-operasjon, så er det et viktig signal til USA.

Flere Nato-land har sagt at de skal styrke sitt militære nærvær rundt Grønland.

– Det er et signal til USA, Russland og Kina om at sikkerhetsutfordringene tas på alvor, sier han.

Rubio mer rasjonell enn sjefen

Utsendinger fra Danmark og Grønland bør dessuten prøve å bygge allianser, mener Aas.

– De må møte amerikanske kongressrepresentanter, og bygge allianser med senatorer og medlemmer av Representantenes hus som forstår verdien av samarbeid med Europa. De bør møte amerikanske næringslivstopper som har et engasjement i Europa, hvor Europa betyr noe. Å bygge ut den alliansen er viktig, sier Aas.

Han har lang fartstid i utenrikspolitikken og har selv deltatt i mange diplomatiske møter blant annet som USA-ambassadør. Han har også vært ambassadør i Israel og Afghanistan.

– I ethvert møte med amerikanske myndigheter, også når det ikke er krise, er det nitid planlegging som ligger bak. Man veier hver setning og hvert ord. Det er viktig å ikke trå feil, sier han

Aas mener det er bra at det er utenriksminister Marco Rubio som stiller i møtet.

– Det er bra de ikke skal møte Trump, han kan si hva som helst. Rubio mer langt mer rasjonell enn sjefen sin, sier han.

Den sterkestes rett

Aas tror ønsket om Grønland verken dreier seg om styrket militær tilstedeværelse eller at USA ønsker kritiske mineraler.

– USA har jo bygget ned sitt militære nærvær på Grønland. Jeg tror det handler om Trumps grandiose tanker om å utvide USA. Det er viktig for Danmark med forsikringer om at det ikke er snakk om annektering eller militær intervensjon. Hva det er snakk om, må de finne ut av i forhandlingene, sier Aas.

Heller ikke Østhagen tror militærmakt er sannsynlig.

– Det vil skape så mange motreaksjoner internt i USA, både i forsvarsledelsen og blant andre politikere i det republikanske partiet.

Trumps ønske om Grønland bunner i en tanke om at USA skal ha kontroll i sine nærområder, og at den sterkestes rett gjelder.

– Det er typisk stormaktspolitisk tenkning som Kina og Russland opererer etter, men som Vesten og USA har gått bort fra. Men Trump går tilbake til tanken om at den sterkestes rett er viktigst – viktigere enn selv det transatlantiske forholdet.

Det er farefullt for hele verdenspolitikken, mener han.

– Særlig for små land som ligger nærme et større land. For eksempel Norge som ligger nært Russland. Vi ligger utsatt til om det ikke betyr noe med sikkerhetsgarantier, men om hvorvidt man er et mektig land. Det er en ekstremt regressiv måte å tenke internasjonal politikk på, og skummelt for land som Norge.