Spellemanns hederspris til Finn Kalvik

Finn Kalvik ble første gang nominert til Spellemann i 1972. Det var i visekategorien for andrealbumet «Finn», som fulgte etter debutplaten fra året før.

Kalvik var ikke selv til stede i Operaen søndag kveld for å ta imot prisen, som ble delt ut av Åse Kleveland og Øystein Sunde.

Skildret Grorud-oppvekst

Tross en lang rekke plateutgivelser – en av dem, «Fyll mine seil» (1976) produsert av ECM-sjef Manfred Eicher, to andre, «Kom ut kom fram» (1979) og «Natt og dag» (1980) av Benny Andersson fra Abba – kom neste Spellemann-nominasjon først i 2010.

Da i selskap med Erik Fosnes Hansen som tekstforfatter på «Neste stasjon Grorud», som skildret oppveksten deres i Stjerneblokkveien på Grorud i Oslo.

«Til tross for sine mange store sanger og suksesser er Finn Kalvik blitt en litt undervurdert artist», skrev den anerkjente musikkjournalisten Geir Raknes på Facebook da det nylig ble kjent at Kalvik mottar kunstnerstipendet fra Oslo by.

«Finne meg sjæl»

Finn Kalvik ble innlemmet i Rockheims æreshall i 2019. I innlemmelsestalen kalte Lillebjørn Nilsen ham for «vår største melodikomponist, vår Franz Schubert», ifølge Dagsavisen.

I 2022 fulgte Alf Prøysens ærespris, der juryen uttalte at han «fortjener all honnør, alle priser og alle medaljer som kan gis, for han har gitt så trøst og oppmuntring med musikken sin».

Finn Kalvik vakte først oppmerksomhet med 1969-visen «Finne meg sjæl», som uttrykte mye av tidsånden på slutten av 1960-tallet. Senere fulgte tonesettinger av dikt av André Bjerke og både dikt og barnerim fra Inger Hagerup.

Han fikk også suksess med fine oversettelser av utenlandske sanger – som for eksempel «En tur rundt i byen (1971, basert på Ralph McTells «Streets Of London») og «Ride ranke» (1975, Harry Chapins «Cats In The Cradle»), ifølge Store norske leksikon. Senere fulgte Melodi Grand Prix-seier i 1981 med «Aldri livet».

– Å skape noe unikt

Finn Kalvik foreløpig siste album kom i 2017 da han fylte 70 år – og feiret 50 år som artist. «Ingen vei hjem» var hans første studioalbum på ti år. I et blogginnlegg i Tono-magasinet, publisert i 2014, skrev han:

– Det beste med låtskriveryrket er selve opplevelsen av å skape noe unikt. Noe som ikke har eksistert før du kom på det. Jeg har alltid hatt et stort uttrykksbehov. Det går ikke an å bli verken skribent eller låtskriver hvis du ikke har noe å melde. Du må også være litt vågal, hvis ikke er det vanskelig å komme noen vei.