Spania nekter å la seg presse av Trump: – Vi er en pålitelig og ansvarlig alliert
De fleste blir glad av å tenke på Spania. Det gjelder ikke Donald Trump.
Helt siden i sommer har Spania vært en kilde til irritasjon for verdens mektigste mann.
Med jevne mellomrom har Trump fyrt løs i retning spanjolene. Det kraftigste utfallet hittil kom da han nylig møtte Alexander Stubb, Finlands president, i Det hvite hus.
– Dere må begynne å snakke med Spania. Dere må ringe dem og finne ut hvorfor de henger etter, sa Trump under møtet.
Så gikk han enda lengre.
– De har ingen unnskyldning, men det er greit. Kanskje dere rett og slett burde kaste dem ut av Nato, fortsatte USAs president.
Fikk unntak
Medlemslandene i Nato ble i juni enig om å øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2035.
Av dette skal 3,5 prosent brukes på forsvar, mens 1,5 prosent skal brukes på utgifter til sikkerhet i en bred forstand.
Trump har vært en pådriver for 5 prosent-målet. Da det ble vedtatt kalte han det «en monumental seier» for USA.
Spania har vært et av Nato-landene som, målt i prosent, har brukt minst på forsvar.
Det gamle målet på 2 prosent ligger spanjolene først an til å nå i år.
Før toppmøtet i Haag sa Pedro Sánchez, Spanias statsminister, at det ikke var mulig for ham å forplikte seg til det nye målet.
Det er «uforenlig med vår velferdsstat og vårt verdenssyn», uttalte Sánchez da.
Han ble hørt, og Spania ble unntatt det nye målet. Det har falt Trump tungt for brystet. USAs president har svart med å gjøre det han pleier å gjøre når han er misfornøyd – servert kraftsalver på løpende bånd.
At Sánchez har uttalt at Spania skal klare å oppfylle Natos krav til militære kapabiliteter ved å bare bruke 2,1 prosent av BNP, har ikke vært nok til å stilne Trump.
– En betydelig rolle
José María Izquierdo er Spania-ekspert og emeritus ved Universitetet i Oslo.
Izquierdo mener det dannes et feil bilde av Spanias Nato-bidrag dersom en kun ser på bidraget i prosentandel av BNP.
Han peker på at det for eksempel målt i kroner og øre bare er ni andre Nato-land som bruker mer på forsvar enn Spania.
– Spania er et aktivt medlem i Nato, forteller Izquierdo til ABC Nyheter.
– Spania spiller en betydelig rolle i å styrke NATOs østflanke med utplassering av bakkestyrker i Latvia, Slovakia og Romania, i Operasjon Persistent Effort og i alliansens stående sjøstyrker, bemerker Izquierdo.
Det illustrerer at et lands bidrag til Nato handler om mer enn et siffer, mener han.
Spania huser også to baser med permanent amerikansk tilstedeværelse, påpeker han.
Den spanske regjeringen forstår ikke hvorfor det er nødvendig at alle Nato-land skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar og mener det er ulogisk, ifølge Izquierdo.
Som et land i Sør-Europa er ikke Spania like tett på Russland og krigen i Ukraina som flere andre Nato-land, påpeker han.
Spania oppfatter derfor trusselen fra øst på en annen måte, forklarer Spania-eksperten.
Toll-trusler
Dersom Sánchez står på sitt, har Trump truet med å ilegge Spania straffetoll.
EU-kommisjonen slår fast at den vil beskytte Spania mot eventuelle forsøk på det.
Truslene ser ikke ut til å ha effekt.
– Det som betyr noe, og det bør vi si med stolthet, er at Spania er en pålitelig og ansvarlig alliert, sa forsvarsminister Margarita Robles i forrige uke.
Hun viste til at Spania har vært medlem av Nato i over 40 år, at spanske soldater har dødd i Nato-operasjoner, at landet deltar når det blir spurt og at det spiller en viktig rolle i Europas forsvarsindustri.
– Så selv om noen ikke anerkjenner det, så er Spania et land som leverer varene, og en alliert som er respektert blant de andre medlemmene i alliansen, sa Robles.