Verden

Sør-Korea: Kjendiser er ikke arbeidere

Et sørkoreansk band prøver rettens vei i et av verdens mest krevende musikkindustri.

NewJeans debuterte for to år siden og allerede blitt et av Sør-Koreas mest populære band. Nå er de i konflikt med agentbyrået sitt.
Publisert Sist oppdatert

Et sørkoreansk popband kan ikke gå rettens vei for å anmelde sitt agentbyrå for trakassering. Årsaken er at Sør-Koreas arbeids- og inkluderingsdepartement mener at kjendiser ikke regnes som ansatte og har derfor ikke de samme rettighetene, skriver BBC.

For å regnes som ansatt i lovens øyne må man ha bestemte arbeidstimer som er under arbeidsgivers tilsyn, men kjendiser ses på som selvstendig næringsdrivende. ABC Nyheter har snakket med Vladimir Tikhonov, professor i Korea-studier ved UiO, som ikke er spesielt overrasket.

– I Sør-Korea er en ansatt en som har en kontrakt som involverer en bestemt tidsperiode. K-popartister har bare midlertidige kontrakter.

Militant treningsprogram

Bandet NewJeans består av fem medlemmer som debuterte i 2022, og ble raskt en storsuksess. De er en del av den sørkoreanske musikkindustrien, kjent som «K-pop». Agentbyrået representerer flere kjempe populære band, blant annet BTS, som mange anser som det mest kjente K-popbandet.

K-pop er enormt populært og flere band har tallrike fans over hele verdenen, men spesielt i asiatiske land. For å nå toppen i den sørkoreanske musikkindustrien, kreves det mye av de aspirerende artistene, som generelt er veldig unge. Medlemmene av NewJeans er mellom 16 og 20 år.

Potensielle artister må gjennom et rigid treningsprogram som er basert på det sørkoreanske militæret. Det er hard trening hver dag for å perfeksjonere dansing og synging som skal brukes til konserter og musikkvideoer.

Et av de mest kjente trekkene ved K-pop er den synkroniserte dansen. Foto: ANTHONY WALLACE / AFP
Et av de mest kjente trekkene ved K-pop er den synkroniserte dansen.

Trainees sover vanligvis rundt fire eller fem timer. Det er lite tid til skolearbeid, så om de slutter på treningsprogrammet kommer de til å slite.

Tikhonov forklarer at kontraktene inneholder ofte klausuler som omfatter artistens privatliv. Klausulene er uvanlig i en global sammenheng, men er utbredt i sørkoreansk musikkindustri.

– Et eksempel er at artisten ikke skal ha romantiske forhold. Dette er for fansens skyld. Agentbyråene vil ha flest mulig fans i et para-sosialt forhold til artisten. Om artisten har et privatliv som inkluderer romantiske forhold kan fansen bli sure.

Få alternativer

Til tross for det rigide programmet og ulønnsomme kontrakter flokker unge seg til byråenes treningsprogram. Kun et fåtall kommer seg gjennom og blir suksessfulle stjerner. Suksessen til disse få stjernene sørger for at agentbyrået dekker kostnadene knyttet til treningsprogrammet for alle som ikke får gjennombrudd.

– Av 100 som begynner treningen, blir kanskje fem eller seks suksessfulle. Byråene bruker disse fem, seks personene for å få pengene tilbake.

Tikhonov forteller at de aspirerende artistene er klar over forholdene i industrien, men mange anser det som et mulig alternativ for karriere i Sør-Korea. Landet har krevende skolegang, der kun de mest skoleflinke har muligheten til å komme inn på et prestisjetungt universitet.

– Kommer du deg ikke inn på et av de tre beste universitetene, vil du få en langt dårligere betalt jobb. For å oppnå dette trengs det masse privatundervisning, har du ikke en rik pappa kommer du ingen vei.

– For mange fra lavere middelklasse, ser man ingen vei enn musikkindustrien. De vet hvor hardt det er, men de har få valgmuligheter, legger han til.

Berømmelse kan være avgjørende

NewJeans ønsker å forlate byrået ettersom de føler seg mishandlet og manipulert. Agentbyåret derimot, mener at de ikke har brutt noen vilkår i kontrakten, og derfor gjelder den fremdeles. Bandet og byrået kommer sannsynligvis til å havne i retten, ikke for anklager om trakassering, men for å avgjøre om noen vilkår i kontrakten er brutt.

Bandets berømmelse kan være avgjørende for rettens dom. Om et band er populært nok, kan de ha en sjanse i retten. Gjennom fans og medier kan de skape nok oppsikt til at byrået og dommerne må ta deres side i betraktning.

– Er du ikke berømt, er det ikke vits i å prøve, du taper uansett.

Tikhonov sier at han håper det blir endringer i industrien etter denne rettsaken. I de siste tiårene har det kommet flere positive forbedringer i Sør-Korea, blant annet har antall arbeidstimer i årsverket gått ned og lønnsforskjeller mellom kjønnene har blitt mindre.

– Det er ikke helt skandinaviske tilstander, men det nærmer seg.

Hanni, som er et medlem av NewJeans, møtte opp til retten for å vitne om trakassering hun og andre medlemmer skal ha opplevd hos bandets agentbyrå. Foto: Kim Min-Hee / Pool via REUTERS
Hanni, som er et medlem av NewJeans, møtte opp til retten for å vitne om trakassering hun og andre medlemmer skal ha opplevd hos bandets agentbyrå.

Nasjonal reklame

Band som NewJeans kommer til å fortsette å være viktig for den sørkoreanske musikkindustrien. K-pop er et globalt fenomen med millioner av fans, og for mange er K-pop tett assosiert med sørkoreansk kultur. Derfor ble bandet utnevnt som kulturelle ambassadører for Sør-Korea.

Til tross for dette, er ikke K-pop landets mest lukrative sektor. Den kulturelle industrien utgjør kun 1.5 prosent av Sør-Koreas BNP. Landets kulturelle industri tjener bare én tiendedel av det man tjener på mikrochip-eksport. Den eksporten kan allikevel bli indirekte hjulpet av den kulturelle sektoren.

– De landene der K-pop er populært, selger sørkoreanske produkter bedre, spesielt sminke.

– Sør-Korea lever ikke av K-pop, men det er god reklame, konkluderer Tikhonov.