Små geitebønder mister tilskudd etter årets jordbruksoppgjør

Staten beregner først hvor mye bonden skal få i tilskudd ut fra dyr, areal, beite, kulturlandskap og så videre. Deretter trekkes et fast beløp - bunnfradraget - fra totalsummen.

Staten ville øke dette fradraget fra 6000 til 12.000 kroner for å hindre at hobbybruk får støtte av staten.

I forhandlingene ble partene til slutt enige om å heve bunnfradraget til 11.000 kroner, til tross for at mange småbønder hadde protestert kraftig på forhånd.

– Vi har gjort alt i vår makt for å hindre at bunnfradraget skulle øke til 12.000 kroner. Dette var så langt vi kom, sier leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Siden beløpet er fast, har det langt større konsekvenser for bønder som driver smått enn for bønder som driver stort.

– Ryggraden i beredskapen

Småbrukarlaget mener bunnfradraget må fjernes helt.

– Dette vil avskilte mange hundre bønder, kanskje over tusen. Når det er krise, er det ingen som bryr seg om maten de spiser, kommer fra en bonde som driver lite eller stort. Det er nettopp mangfoldet av små og store bønder over hele landet som utgjør ryggraden i beredskapen, sa Solberg til Nationen etter at staten hadde lagt fram sitt tilbud.

Når avtalen nå er i havn, mener han den kraftige økningen i bunnfradraget var det største nederlaget i forhandlingene.

– Dette går rett inn i Småbrukarlagets DNA, det at også de minste skal ha rettferdig betalt, sier han til Nationen.

Mål om 50 prosent selvforsyning

Den andre store kampsaken for småbrukerne er å fjerne kravet om 20 ammegeiter for å få utbetalt husdyrtilskudd. Organisasjonen Norsk sau og geit jobbet aktivt i sluttfasen av forhandlingene for å få fjernet eller justert dette forslaget. Det greide de altså ikke.

Mange små geitebønder har færre enn 20 voksne geiter og vil merke endringen svært godt.

– En fast minstegrense er et lite treffsikkert virkemiddel som også rammer seriøse produsenter i etableringsfase og med driftsopplegg tilpasset lokale forhold, argumenterte NSG med.

Organisasjonen kommer til å følge nøye med på hvordan endringen slår ut i praksis.

Unntak for kystgeit

Ordningen skulle egentlig gjelde fra 2026, men bøndene fikk gjennomslag for å utsette den til søknadsåret 2027.

– Endringer vi gjør i tilskuddsutmåling, kan ikke ha tilbakevirkende kraft. Det var avgjørende å sikre at endringen i antall ammegeit gir rom for at produsentene kan tilpasse seg, sier Solberg.

Han er tydelig på at mye fortsatt gjenstår, blant annet for å ta i bruk brakklagte arealer igjen, og for å nå selvforsyningsmålet på 50 prosent.

– Det krever langt mer enn ett enkelt jordbruksoppgjør, sier han.

NSG-leder Borghild Hillestad i er glad for at ammegeit-bestemmelsen fikk et unntak.

– Vi fikk ikke gjennomslag for å ta forslaget ut, men vi er glad for at foretak med ammegeiter av bevaringsverdig rase, kystgeit, er unntatt og får tilskudd fra første dyr.