Slik startet det: Sjøkablene som gir oss Netflix, e-post og Vipps

(Artikkelen er først publisert av forskning.no):

Havet er først og fremst natur. Det er jordens største økosystem og dekker mer enn 70 prosent av planeten.

Men havet er også infrastruktur, en enorm mengde transportruter som forsyner oss med varer og ressurser. På overflaten ser vi skipene, men nede på havbunnen går internetts blodårer: sjøkablene. De binder verden sammen og sikrer 95 prosent av den globale tele- og datatrafikken.

Vi ser dem ikke, men vi er dypt avhengige av dem. Uten sjøkabler ville det ikke ha vært WhatsApp, Netflix, e-poster eller pengeoverføringer. Kablene strekker seg over 1,4 millioner kilometer, nok til å rekke rundt jorden 35 ganger.

– Folk tror data ligger i skyen, men det gjør de ikke. De ligger i havet, har Jayne Stowell, direktør med ansvar for undervannskabler hos Google, sagt til avisen The New York Times.

Sjøkabler har helt siden 1850-tallet vært viktige for kommunikasjonen vår.

Hvordan legges de kilometerlange kablene, hvordan har teknologien utviklet seg, og hvordan ser fremtiden ut?

Det startet med en fiasko

Det varte bare i noen få timer, men ble starten på en revolusjon.

I 1850 la de britiske ingeniørene og brødrene John og Jacob Brett verdens første sjøkabel. Den gikk fra Dover i England til Calais i Frankrike via bunnen av Den engelske kanal.

– Det var en telegrafkabel som gjorde det mulig å sende telegrammer, altså korte, skriftlige meldinger, over lange avstander, sier Andreas Marklund, seniorforsker ved Enigma – museum for post, tele og kommunikasjon, til Videnskab.dk.

– Men kabelen holdt bare i noen få timer, før en fiskebåt ødela den.

Den første norske sjøkabelen

Den første sjøkabelen for telegrafi fra Norge mot utlandet gikk fra Arendal til Hirtshals i Danmark. Den var klar til bruk i 1869.

(Kilde: Store norske leksikon)

Til tross for den uheldige verdenspremieren, ble kabelen avgjørende. De neste årene ble sjøkabler forsterket med jerntråder og tjæret hamp. 

I 1858 kom den første transatlantiske telegrafkabelen.

– Den ble lagt ut av seilskip og gikk hele veien fra Irland til Newfoundland, øst i Canada. Prosjektet var en utrolig ingeniørbedrift i sin samtid, sier Marklund., som også er tilknyttet Lunds universitet og Stockholms universitet. Der forsker han blant annet på kommunikasjonsinfrastruktur i et historisk perspektiv.

– Det første offisielle telegrammet som ble sendt via kabelen, var en melding fra dronning Victoria av Storbritannia til den amerikanske presidenten James Buchanan.

Men også denne gangen ble det utfordringer, og kabelen holdt bare i tre uker.

– De neste årene fikk man for alvor kontroll på teknikken, og i 1866 ble en ny kabel lagt langs samme rute. Den fungerte feilfritt og inspirerte mange andre til å etablere lignende kabelforbindelser, sier Marklund.

– Herfra eksploderte kommunikasjonen på tvers av land og kontinenter. Det som det tidligere tok uker eller måneder å få frem, kunne nå sendes på noen timer.

Flere kilometer kabler hver dag

Nesten 100 år senere, i 1962, begynte Ture Jönsson som lærling i Post- og Telegrafvæsenet i København.

– Jeg var en del av kabelavdelingen, som la sjøkabler i det meste av verden, sier han.

I dag er snart 84 år gamle Jönsson selvstendig konsulent og gir råd til telekommunikasjonsselskaper når nye undervannskabler skal rulles ut. Han er for tiden med i et prosjekt der en 2.000 kilometer lang sjøkabel skal legges langs vestkysten av Grønland.

Kablene legges fortsatt nesten akkurat som for 150 år siden, forteller Jönsson.

– Både skipene og kablene er selvfølgelig mer moderne, men metoden er grunnleggende den samme, sier han.

– Kabler rulles ut fra enorme tanker og senkes ned på havbunnen mens skipene seiler. Når kablene nærmer seg kysten, sørger mindre båter og kraftige maskiner for at de kommer trygt i land.

De største skipene kan i dag ha 5.000 kilometer kabel om bord. Mannskapet jobber skift døgnet rundt i uker eller måneder, avhengig av hvor lang ruten er.

Verdens lengste kabelsystem er 2Africa Cable. Det er 45.000 kilometer langt og knytter Afrika sammen med Asia og Europa.

– Det blir lagt mange kilometer sjøkabler hver eneste dag, hele året rundt, sier Jönsson.

Fra telegrammer til 5G

Etter det store gjennombruddet med Atlanterhavskabelen i 1866, dominerte telegrafkablene i flere tiår.

Men på første halvdel av 1900-tallet fikk de hard konkurranse fra radioen, forteller Andreas Marklund.

– Nå kunne man plutselig kommunisere gjennom luften, og radiotelegrammer ble fort det hotteste av det hotte. Kabeltelegrafien mistet betydning, men på 1950-tallet kom telefonkablene, og det kickstartet sjøkablenes betydning, sier forskeren.

– De gamle telegrafkablene ble byttet ut med moderne telefonkabler som gikk langs de samme rutene. Nå kunne man ringe til hverandre i stedet for å sende telegrammer. Det var kjempestort.

Mest lest

• Sjeldent funn gjort i England. – Det er sånt man drømmer om som arkeolog
• At vi ikke tester for covid-19, skaper problemer, sier forskere
• På 200-tallet kan vikingenes forfedre i Norge ha herjet rundt Nordsjøen
• Møt Norges ukjente superkvinne fra bronsealderen
• Fritt hjemme, strengt på skolen: – Kontrasten forvirrer barna

Den første transatlantiske telefonkabelen, TAT-1, gikk fra Skottland til Canada og ble åpnet i 1956. Kabelen hadde 35 separate telefonkanaler.

– Det betydde at 35 telefonsamtaler mellom kontinentene kunne foregå samtidig, sier Marklund.

Deretter gikk utviklingen bare én vei.

Da TAT-2 kom i 1959, hadde antallet telefonkanaler økt til 48. Nesten 20 år senere hadde telefonkabelen TAT-7 en kapasitet på 4.000 parallelle telefonsamtaler.

I 1988 kom kanskje den mest avgjørende teknologiske utviklingen av dem alle.

– Med TAT-8-kabelen ble de fiberoptiske kablene introdusert, altså tynne glassfibertråder som sender data som lyssignaler. Nå kunne man kommunisere med lysets hastighet, og antallet samtidige telefonsamtaler økte til 40.000, sier Marklund.

– De fiberoptiske kablene endret alt og banet vei for internett slik vi kjenner det.

Kabler pløyes ned i bunnen

I dag er fiberoptiske sjøkabler internetts ryggsøyle og helt uunnværlige for kommunikasjon og datadeling.

Satellitter står for omtrent fem prosent av transporten. Resten går gjennom de mer enn 500 kabelsystemene som ligger på havbunnen. Moderne sjøkabler flytter i dag data på terabit-nivå – altså billioner av biter hvert sekund – slik at vi alle kan strømme de nyeste episodene av Stranger Things samtidig.

Av samme grunn er sjøkabler kritisk infrastruktur som hele tiden må vedlikeholdes og beskyttes.

Målrettet sabotasje er en voksende bekymring, men foreløpig er de største truslene fiskebåter og ankere kastet fra skip.

Det anslås at 100–150 kabler kuttes hvert år, særlig av bunnslepende fiskeredskaper som dras over havbunnen.

En løsning på dette er å pløye kablene ned i havbunnen, sier Ture Jönsson.

– Det skjer ved hjelp av en stor plog som kabelen går igjennom og videre ned i bunnen av plogfuren, som kan være opptil åtte meter dyp. Det hindrer de fleste sammenstøt med bunntrål og tunge skipsankere.

Der havet er flere kilometer dypt eller i områder hvor det ikke fiskes, legges kablene rett på havbunnen.

Uansett om de blir skadet eller ikke, skiftes kablene stadig ut i takt med at teknologien utvikler seg, sier Jönsson.

– Sjøkabler har typisk en levetid på rundt 25 år, før den innebygde elektronikken er utslitt eller kabelen ikke lenger kan transportere de enorme datamengdene som reiser på tvers av kloden i dag, sier han.

Samtidig kommer det hele tiden nye kabelsystemer.

Mark Zuckerbergs gigantiske plan

Hvordan ser fremtiden ut for kablene på havets bunn?

– De er kommet for å bli, og det kommer bare flere i fremtiden, sier Tobias Liebetrau ved institutt for statsvitenskap ved Københavns Universitet.

Der forsker han blant annet på teknologiutvikling og maritim infrastruktur.

– Det er ingen reelle alternativer til kablene. Satellitter vil i økende grad sørge for internettdekning i avsidesliggende områder, der kablene har vanskelig for å nå fram, og de kan også fungere som backup, men kablene er og blir internetts primære transportvei.

Liebetrau peker på at det er de store teknologiselskapene som har tatt ledertrøyen. Selskaper som de fleste av oss forbinder med Facebook, strømmetjenester og andre deler av våre scrollende liv på skjermen.

– Det er i økende grad Amazon, Google, Meta og de andre teknologigigantene som tar over arenaen, sier han.

– Sjøkabler er makt. Den som legger og eier kablene, bestemmer over den kritiske digitale infrastrukturen.

Et eksempel er det enorme Project Waterworth, som Meta presenterte tidligere i år.

Selskapet, som står bak Facebook, Instagram og Snapchat, vil de neste årene få på plass en 50.000 kilometer lang sjøkabel som skal binde fem kontinenter sammen og gå jorden rundt fra Nord-Amerikas vestkyst til østkyst. Kabelen blir den lengste noensinne.

– Sjøkablenes fremtid blir tegnet av Big Tech, sier Liebetrau.

Denne artikkelen er del av en serie artikler hos Videnskab.dk som er støttet økonomisk av Carlsbergfondet, Novo Nordisk Fonden og Lundbeckfonden. Videnskab.dk har redaksjonell frihet i hva de skriver.

©Videnskab.dk. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.