Slik skal russerne stanses i Baltikum

Klok av skade etter Russlands lynoffensiv natt til 24. februar 2022, har forsvarssjefer i Nato for øvrig lagt slagplaner for hvordan en stor hær skal kunne stanses ved Baltikums porter.

Frykten er at den dagen Ukraina og Russland blir enige om våpenhvile eller fred, så kan et nytt militært mål være på trappene for Putins krigsmaskin.

Belarus som oppmarsjområde

Ett av scenariene er at russiske styrker kan bli omgruppert og utplassert nærmere grensen mellom Russland, Latvia og Estland i nord, og tilsvarende mellom Belarus og Litauen i sør.

Belarus er Putin nærmeste allierte, og Russland har nærmest fri adgang til Belarus sitt territorium. Det betyr at russiske styrker i løpet av relativt kort tid kan overflyttes dit.

Mottrekket, som Nato allerede er godt i gang med, er etableringen av en 30 kilometer lang buffersone på grensen mellom Baltikum og Belarus og Russland.

– De installerte barrierene er bare en del av et stort, integrert bilde. Vi starter på det taktiske nivået, spesifikke hindringer på grensen, og senere vil vi kombinere hele ingeniørplanen til ett system, sier den litauiske militærsjefen Raimundas Vaiksnoras, ifølge litauiske medier.

Når den baltiske forsvarslinjen er ferdig, vil en tenkt frontlinje på mer enn 1.540 kilometer i utstrekning, være forsterket med stående styrker, vollgraver, piggtråd, miner, grensegjerder, dragetenner og andre betongsperringer for å bremse opp en mulig fremrykkende fiende.

Blant forsvarstiltakene som allerede er etablert, er de ubrukte grenseovergangene Sumskas, Lavoriskes, Raigardas og Latezeris med Hviterussland, og ved Romaniskes grensekontrollpunkt med eksklaven Kaliningrad, skriver Kyiv Independent.

Her ligger også Suwałki-korridoren, som er et strategisk landområde på grensen mellom Polen og Litauen. Den 65 kilometer brede korridoren forbinder den russiske eksklaven Kaliningrad med Belarus, og blir ofte omtalt som Natos svake punkt. Ved et russisk angrep vil russiske styrker kunne etablere kontroll og avskjære Baltikum fra resten av EU og Nato.

Tre soner skal forsinke fienden

Ifølge Daily Mail er forsvarslinjene delt opp i tre soner. Den første sonen består av en tre kilometer bred antitankgrøft ved siden av grensegjerdet. Den andre sonen består av en vollgrav, dragetenner og minefelt, pluss sterke, bemannede forsvarsposisjoner. Det tredje laget vil bestå av broer fylt med eksplosiver som kan detoneres, samt flere infanterilinjer.

Litauen planlegger også å felle trær langs veiene som fører til byer og tettsteder, for å forsinke fremrykkende pansrede kjøretøy, og gjøre veiene ufremkommelige.

Målet med den nye buffersonen er å kunne oppholde en fiende så lenge at det blir tid til å motta forsterkninger fra andre Nato-land. Flere land, deriblant Norge, har allerede kampstyrker utplassert i Baltikum. Tyskland har vedtatt å etablere en flere tusen mann sterk stående styrke i Litauen. Brigaden er forventet å være klar til strid i løpet av 2027.

– Vi må være klare innen 2029

Flere forsvarssjefer i Nato har advart om at Russland kan tenkes å angripe Nato innen et tre- til femårsperspektiv. Den tyske generalen Carsten Breuer er blant disse.

– Russland utgjør en svært alvorlig trussel mot den vestlige forsvarsblokken, en trussel vi aldri har sett maken til i sin 40 år lange militærkarriere. Vi må være klare innen 2029, har Breuer uttalt til BBC.

De omfattende forsvarsverkene langs grensene til de baltiske land er ventet å pågå i flere år. I løpet av 2025 skal til sammen 28 bunkere og ti lagringsområder av militært materiell stå ferdig., skriver estiske medier.

I helgen meldte det litauiske forsvarsdepartementet at landets forsvarsstyrker har installert betongblokker med dragetenner på grensen til Russlands Kaliningrad-eksklave. Disse hindrene skal stanse russiske tanks, og virke avskrekkende på Russlands potensielle aggresjon, heter det i en uttalelse, ifølge Euronews.