Slik reagerer norske eksperter på Kinas missiltest: – Kommer til å generere uro

– Denne testen kommer til å generere uro blant Kinas naboland, andre land i regionen og blant amerikanerne. Når Kina nå velger å gjennomføre en testoppskyting på en måte som de har avstått fra i over 40 år, så må det ses på som et politisk signal, sier Henrik Stålhane Hiim, som leder Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets høgskole, til ABC Nyheter.

Onsdag gjennomførte Kina en testoppskyting av et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM), opplyser landets forsvarsdepartement.

Missilet var utrustet med en krigshode-etterligning og ble skutt mot åpent hav i Stillehavet, hvor det slo ned etter å ha fløyet rundt 12.000 kilometer. Kinas forsvarsdepartement omtaler det som en rutinetest.

Andre, blant dem Hiim, mener oppskytingen var alt annet enn rutine, ettersom Kina vanligvis gjennomfører slike tester i sitt eget luftrom, ikke over Stillehavet.

– Det kan godt hende tiden var inne nå, og at de av ulike tekniske grunner trengte å teste dette systemet, men de er også villig til å ta en større politisk kostnad enn det de har vært over lang tid, sier Hiim.

– Tyder på økt selvtillit

Halvor Kippe er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har sammen med Hiim skrevet artikkelen «Et sårbarhetskappløp om kinesiske kjernevåpen», som stod på trykk i Norsk Militært Tidsskrift i august.

Sjefsforskeren forteller til ABC Nyheter at alle land som innehar operative interkontinentale ballistiske missiler må teste disse nokså regelmessig for å forsikre seg selv og andre om at de vil fungere i en skarp situasjon.

– Kina har missiler med rekkevidder som er mange ganger lengden på landet selv. Skal de teste kun over eget territorium, blir det i så fall med forhøyede eller undertrykte baner (eventuelt avbryte motorutbrenningen tidlig), slik at rekkevidden begrenses. En test over Stillehavet kan gi mer realistiske baner og dermed mer verdifulle data, forteller Kippe.

– Og så kan man godt si at en test over Stillehavet tyder på en økt selvtillit fra Kinas side, og lite frykt for internasjonale reaksjoner, legger han til.

Se video: Dramatikk under partimøte

Tror Kina vil gjennomføre flere tester

Både Hiim og Kippe setter testen i sammenheng med Kinas pågående atomopprustning. I oktober i fjor opplyste USAs forsvarsdepartement at Kina utvikler atomvåpen-arsenalet sitt fortere enn USA hadde sett for seg.

I mai 2023 hadde landet mer enn 500 operative atomstridshoder, et tall som ventes å ha økt til mer enn 1000 innen 2030, ifølge departementet.

– Kina har en rekke forholdsvis nyutviklede ballistiske missiler med regionale og interkontinentale rekkevidder, og evne til å bære kjernefysiske stridshoder. Jeg vil ikke bli overrasket om vi får se flere sånne tester i årene framover, sier Kippe.

ICBM-testen kan også ses på som et brudd med kinesisk atomvåpenpolitikk, som lenge har vært tilbakeholden, forteller Hiim.

– I 2021 fant man ut at Kina holdt på å bygge tre store felt vest i landet med over 300 missil-siloer. Det skapte veldig mye uro og oppstandelse, særlig i USA, men også blant naboland. Disse to hendelsene peker litt i samme retning, at Kina er villig til å opptre mer selvhevdende og provoserende enn de har vært på veldig lenge, sier Hiim.

Han tror heller ikke det er usannsynlig at det vil komme flere tester.

– Det kan godt tenkes. Enten som denne eller av andre typer systemer, sier Hiim.

Urolige naboer

Testoppskytingen har allerede ført til uro i regionen.

Japan hevder de ikke fikk noen advarsel i forkant av testen, selv om det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua hevder at relevante land ble informert på forhånd.

En talsperson for myndighetene på New Zealand kaller testen «en uvelkommen og bekymringsfull utvikling». New Zealand sier de vil ta saken opp med allierte i Stillehavsregionen etter hvert som detaljene blir bedre kjent.

– Ledere i regionen har vært tydelige på sine forventninger om at vi har en fredelig, stabil, velstående og sikker region, sier en talsperson for New Zealands utenriksminister.