Slik påvirker dine KI-søk klimaet

Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Frontiers, kan ulike typer KI-spørsmål (kunstig intelligens) føre til ulikt klimautslipp, og klimafotavtrykket vil derfor variere avhengig av hvilken type spørsmål som stilles. 

Enkle faktabaserte spørsmål og svar krever for eksempel betydelig mindre datakraft og strømforbruk enn avanserte matematikkoppgaver eller spørsmål om filosofi.

KI-språkmodeller som ChatGPT, DeepSeek, Grok og lignende er avhengige av datasentre. Det er disse datasentrene som drifter og trener språkmodellene. 

Datasentre kjennetegnes typisk som store dataanlegg, og fungerer som en slags hjerne for digital maskinvare – inkludert kunstig intelligens, som kobles til gjennom internett og servere.

Men hvor mye strøm bruker disse datasentrene og hvordan påvirkes klima? 

Eksplosiv økning i antall datasentre

Det internasjonale energibyrået (IEA) antyder at datasentre og dataoverføringsnettverk hver står for 1-1,5 prosent av det globale elektrisitetsforbruket og én prosent av energirelaterte klimagassutslipp.

Energibehovet belaster strømnettet i mange regioner, og de resulterende utslippene skader miljøet på ulike måter.

Når det kommer til klimautslipp er et av kjerneproblemene de enorme datasentrene som trengs for å trene og drifte disse KI-modellene. 

Ifølge FNs miljøprogram har antallet datasentre som finnes globalt økt fra cirka 500.000 datasentre i 2012 til over åtte millioner i 2024.

Rapporter fra det amerikanske energidepartementet og Lawrence Berkeley National Laboratory (LBNL) viser at energiforbruket til amerikanske datasentre har tredoblet seg siden 2017. 

I 2023 stod amerikanske datasentre for 4,4 prosent av det totale strømforbruket i USA, og innen 2028 kan andelen øke til 12 prosent. Årsaken til dette anses å være utstrakt bruk av «akselererte servere», som datasentrene er avhengige av for å trene og drifte ting som kunstig intelligens. 

Vil øke

Også i Norge øker datasentrenes strømbruk og klimafotavtrykk, noe som trolig vil øke de kommende årene.

I et tidligere intervju med NRK har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) framlagt som mål at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI i løpet av 2025. 

I intervjuet tok hun til orde for at forskjellige offentlige virksomheter bør finne en form for KI som passer til virksomhetenes arbeidsoppgaver, dette kan inkludere språkmodeller som ChatGPT eller CoPilot.

Da kan trolig norske offentlige virksomheter også i økende grad være avhengige av datasentre. 

Norge mangler oversikt

I dag har ikke norske myndigheter noen konkret oversikt over hvor mange datasentre det faktisk finnes i Norge. Men det anslås å være flere titalls. 

–  Hvorfor har ikke Norge en samlet oversikt over antall datasentre?

– Regjeringen har for første gang regulert datasenter hvor vi stiller krav til sikkerhet, bærekraft og en registreringsplikt som trer i kraft 1. juli. Det vil i løpet av sommeren gi oss en total oversikt, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til ABC Nyheter.

Derimot finnes det tall på hvor mye strømforbruk norske datasentre har hatt de siste årene. 

En 2025-rapport fra Elhub, en offentlig organisasjon som samler inn data om strømforbruk i Norge, viser en kraftig økning i strømbruken ved norske datasentre. 

Fra 2022 til 2024 har det totale strømforbruket nesten doblet seg. Fra en total bruk på 822 GWh (Gigawatt-timer) i 2022 til 1612 GWh i 2024. En økning på hele 96,2 prosent. 

Gigawatt-timer er en målenhet som brukes for å beskrive hvor mye elektrisk energi som er brukt, produsert eller lagret over én time. 1 GWh er strengt tatt én million kWh (kilowatt-timer), eller én milliard watt-timer

De siste årene har flere store internasjonale aktører som Google og TikTok etablert, eller er i ferd med å etablere, datasentre i Norge, noe som trolig kan forklare noe av den eksplosive økningen.

Mange av disse selskapene har oftest en eller annen form for KI som ett av sine produkter.

– Datasentre er nødvendige for å drifte skyløsninger og kunstig intelligens. De er hjertet av den digitale grunnmuren vår og en form for moderne industribygging. All industri har et fotavtrykk, men KI kan være et svært kraftfullt verktøy for å redusere utslipp og utnytte ressurser smartere i alle næringer, sier digitaliserings- og forvaltningsministeren.

Rapporten understreker at det kan være andre årsaker som forklarer noe av økningen, men konkluderer med at det er en kraftig økning i strømforbruk blant datasentrene i Norge de siste årene.  

Mer enn bare strøm

FNs miljøprogram (UNEP) advarer om at energiforbruket bare er en del av et større problem. I rapporten peker programmet på flere miljøutfordringer som utstrakt etablering av datasentre og KI kan bidra til. 

For eksempel, da KI er avhengig av disse datasentrene, trengs det store mengder vann til blant annet oppbygging av sentrene, men også til nedkjøling når de er i drift. 

Miljøprogrammet anslår at den globale KI-infrastrukturen snart kommer til å bruke seks ganger mer vann enn hele Danmark bruker på ett år. 

Datasentrene må også vedlikeholdes og oppgraderes jevnlig, noe som kan øke mengden elektronisk avfall. Elektronisk avfall inneholder ofte farlige stoffer som kan påvirke miljøet negativt, som kvikksølv og bly. 

I tillegg peker miljøprogrammet på at utbredelsen av datasentre fører til økt etterspørsel av mikrobrikker og datakomponenter, som er avhengig av sjeldne mineraler. Disse mineralene utvinnes ofte på lite bærekraftige måter, og er skadelige for miljøet. Utvinningen tar også ofte sted i sårbare og konfliktfylte områder, som kobolt-utvinningen i Kongo. 

Kunstig intelligens (KI) har blitt omtalt som et avgjørende verktøy i klimakampen. Men samtidig som det finnes mange miljøvennlige muligheter ved bruk av KI, vokser det også fram en økende bekymring i forskningsmiljøer om at den eksplosive veksten i språkmodeller som ChatGPT, og de nødvendige datasentre for å drifte slike språkmodeller, kan ha store miljøkonsekvenser som ofte går under radaren.

– Er det en motsetning i å satse på KI som klimaverktøy – samtidig som infrastrukturen bak kan føre til store utslipp?

– Regjeringen har også vedtatt å etablere seks nasjonale forskningssenter for utvikling og bruk av KI i samfunnet og satt av over én milliard kroner til dette. Klimavennlig KI vil være en viktig del av denne forskningen, sier Tung.