Slik kan Russland benytte seg av påvirkningsoperasjoner

I løpet av de siste årene har den sikkerhetspolitiske spenningen i Europa økt. Samtidig som Russland sender soldater i døden på slagmarken i Ukraina, pågår det også operasjoner i kulissene hvor målet er å vri og vende på meninger og holdninger hos enkeltpersoner, grupper eller hele samfunn.

Dette kalles påvirkiningsoperasjoner.

Overfor ABC Nyheter forklarer forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier at aktører gjerne bruker flere verktøy samtidig for å oppnå ønsket effekt. Dette kan være både religion, historie, diplomati og cyberoperasjoner.

– Alt dette brukes mot Norge for å forsøke å påvirke våre meninger eller politikk, sier hun

– Målet er å påvirke uten at du som mottaker er klar over det, gjerne for å blåse opp konflikter, skape splittelse eller dytte virkelighetsoppfatningen vår i en retning som tjener avsenders interesser.

Ifølge Eggen har moderne teknologi som internett, sosiale medier og kunstig intelligens bidratt til at påvirkningsoperasjoner har blitt et kraftig forsterket verktøy.

Se video: Ukrainas spesialstyrker: – En advarsel til russerne

Et globalt økosystem

Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) opplyser at påvirkningsoperasjoner kan ha både kortsiktige og langsiktige mål, og at aktører som Russland og Kina ser ut til å ønske å påvirke politikk og samfunnsutvikling i andre land til sin egen fordel på lang sikt.

Han forklarer at Russland har bygd opp det han omtaler som et globalt økosystem av falske nettaviser og grupper på sosiale medier. Disse opererer gjerne sammen med organisasjoner og diplomater.

– Hensikten kan være å skape tvil om sannheten, øke konfliktnivået, eller svekke folks tillit til hverandre, myndighetene og demokratiet. Dette er så omfattende at det også kan påvirke oss i Norge, sier han til ABC Nyheter.

Selv mener Sivertsen at måten nordmenn og norsk presse omtalte krigen i Ukraina mellom 2014 og 2022, før Russland gikk til fullskala invasjon, er et godt eksempel på hvordan russisk påvirkning har hatt effekt i Norge.

Det hele startet da Russland i februar og mars i 2014 invaderte og deretter annekterte Krimhalvøya. Deretter fulgte det en lang krig mellom ukrainske og prorussiske styrker med svært tette bånd til Moskva i Donbass-regionen øst i Ukraina.

Krigen ble ofte omtalt som en borgerkrig av både folk og presse.

– Her var det det russiske narrativet som dominerte. Det ble heller ikke tydeliggjort hvor mye støtte de som kjempet på russisk side fikk fra Russland. Ukraina var kanskje litt ukjent for oss, og krigføringen forvirrende, så det ble den russiske versjonen av situasjonen som preget vår oppfatning.

Rammes Norge direkte?

Som Sivertsen nevner kan påvirkningsoperasjoner som er en del av det globale systemet sette avtrykk i Norge. Samtidig har man sett mer konkrete tilfeller der det er tydelig at Norge og nordmenn er mål.

Et av disse tilfellene så vi 29. juni 2022.

Kort tid etter at den russiske hackergruppen Killnet varslet at det ville skje et større dataangrep mot Norge ble en rekke offentlige norske nettsider utilgjengelige for befolkningen.

Samtidig delte hackergruppen et bilde av daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt på meldingstjenesten Telegram der hun ble fremstilt som en karakter fra Disney-filmen Maleficent.

– God morgen Norge! Alle lag til angrep, sto det skrevet på Telegram.

Bildet og nyheten om dataangrepet ble raskt toppsaker i norske nyhetamedier.

Sivertsen forklarer at medienes videreformindling av det som skjedde og bildet av Huitfeldt kan ha vært med på å styrke effekten Killnet ønsket at angrepet skulle ha.

– Selve hackerangrepet var ikke så avansert og farlig. Det var en digital rampestrek, men norsk presse omtalte det hele med store og sensasjonelle overskrifter. Hensikten til Killnet var nok å skape frykt og uro, og i den grad de klarte det.

Ønsker trolig å påvirke Ukraina-støtte

På spørsmål om hva Russland kan ønske å oppnå med å drive påvirkning mot Norge og nordmenn svarer Karen-Anna Eggen ved Institutt ved forsvarsstudier at målene kan være forskjellige.

– En ting er å forsterke splittelse og uenighet, for eksempel knyttet til Nato-medlemskap og aktivitet, men de er nok særlig opptatt av å forsøke og påvirke støtten til Ukraina, sier Eggen.

– For Norge sin del er det også en del urovekkende kampanjer mot Svalbard, som bygger på fortellingen de lenge har fremsatt om at Norge bryter Svalbard-traktaten og militariserer Arktis, legger hun til.

Sivertsen ved FFI påpeker at norske interesser undergraves uten at Norge og nordmenn er direkte mål.

Blir straffbart i Norge

I januar ble det lagt frem et forslag av justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Stortinget om at det skal være straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner på vegne av utenlandsk etterretning i Norge.

I slutten av mai ble det klart at et forbud trer i kraft 1. juli.

– Vi vet at autoritære stater ønsker å påvirke oss for å tjene sine egne interesser, og i økende grad tar i bruk sammensatte eller hybride virkemidler, slik som påvirkningsoperasjoner, for å oppnå innflytelse og påvirke beslutningstakere og opinionen i andre stater, sa Mehl i en pressemelding da.