Slik har norsk bistand støttet Ukraina

Denne artikkelen ble først publisert av Panorama nyheter.

– Gjennomsnitts-ukraineren vil nok si at militærhjelpen og bistand til gjenoppbygging av energianlegg er den viktigste norske bistanden, sier leder i Den ukrainske forening i Norge Natalia Ravn-Christensen.

Hun påpeker at samtlige kraftverk i Ukraina er blitt skadet eller ødelagt av russiske angrep de siste fire årene – med en kraftig opptrapping av slike angrep under kuldeperioden de siste månedene. 

Militær bistand, energi, budsjettstøtte og humanitær bistand er blant de største budsjettpostene innenfor den norske støtten til Ukraina.

Ravn-Christensen, som selv er ukrainer, sier at den økonomiske bistanden fra Norge «startet langsomt», men er blitt mye bedre gitt at Norge er i en svært gunstig stilling økonomisk. Hun minner også om at Norge har hatt enorme ekstrainntekter på salg av olje og gass, i kjølvannet av fullskalainvasjonen.

– Men det er ikke tilstrekkelig

– Jeg vil understreke at ukrainere er takknemlige for hver eneste krone vi får i støtte. Men siden Ukraina ikke har de nødvendige ressursene til å beskytte sivilbefolkningen og avslutte krigen, kan vi ikke si at dette er tilstrekkelig, sier Ravn-Christensen. 

Hun viser til at Norge har hatt enorme ekstra inntekter på økte olje- og gasspriser i kjølvannet av den russiske fullskalainvasjonen. 

– Norge har beholdt rundt 90 prosent av merinntektene selv, og Norge er i en unik posisjon til å gi mer og virkelig gjøre forskjell i krigen. Denne krigen er en av de få krigene som kan avsluttes ved hjelp av penger, sier hun. 

Ravn-Christensen understreker samtidig at militære investeringer i Ukrainas overlevelse også er svært lønnsomt for forsvaret av Europa og Norge – i skyggen av trusselen fra Russland.

Kompenserer for bortfall av USA-støtte

I 2025 økte den europeiske bistanden betraktelig, med en økning i militærbistand på 67 prosent og økonomisk og humanitær bistand på 59 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet mellom 2022 og 2024, skriver den uavhengige forskningsinstitusjonen Kiel Institute i en fersk oppdatering. 

EU-kommisjonen, enkeltland i EU, Storbritannia og Norge har til sammen i stor grad kompensert for tapet av Trump-administrasjonens dramatiske kutt i sin Ukraina-bistand. 

Men på grunn av USAs fullstendige tilbaketrekning var de totale tildelingene av militærbistand til Ukraina i 2025 13 prosent under årsgjennomsnittet mellom 2022 og 2024, ifølge Kiel-instituttet.

Nedgangen i humanitær, sivil og økonomisk bistand var mindre, på rundt 5 prosent sammenlignet med de siste tre årene, med et samlet volum som forble over nivåene registrert i 2022 og 2023 (justert for inflasjon).

En mellomstor giver 

Målt i kroneverdi er Norge en mellomstor giver til Ukraina, men som andel av nasjonal økonomi er den norske statskassen blant de aller største støttespillerne til Ukraina siden 2023. Målt som støtte som andel av bruttonasjonalinntekt er Estland, Litauen, Latvia og Danmark også nær toppen.

Rammen for det norske Nansen-programmet for Ukraina er nå på 275 milliarder kroner for 2023–2030, med årlige tildelinger på minst 15 milliarder kroner og mye høyere i noen år.

For 2026 har Stortinget besluttet å gi 85 milliarder kroner til Ukraina, hvorav 70 milliarder er militære og 15 milliarder sivile og humanitære.

I absolutte pengebeløp forplikter EU, USA, Tyskland og Storbritannia seg til mye større totalbeløp enn Norge, men de har også langt større økonomier. 

Bistandsdirektoratet Norads statistikk, Bistandsresultater, viser at Ukraina de siste fire årene har blitt Norges klart største mottakerland.

Viktige enkeltsektorer

Energisektoren og minerydding er eksempler på sektorer der norsk bistand har vært særlig viktig.

Overfor Panorama nyheter trekker UNDP Ukrainas nestleder Christophoros Politis fram minerydding som et eksempel på store og positive effekter av norsk og internasjonal støtte.

– Tatt i betraktning at arbeidet – med bevisstgjøring, kartlegging og rydding av eksplosiver – har pågått midt under en krig er framgangen på dette området bemerkelsesverdig, sier han.

Her er 9 måter norsk bistand har støttet Ukraina de siste fire årene: 

1. Energireparasjoner og strømforsyning: Rundt 3,3 milliarder kroner har gått til å restaurere kraftverk, nett og fjernvarme. Dette er anslått å ha gitt omtrent 1,5 millioner mennesker mer stabil strøm og oppvarming i møte med russiske angrep mot energianlegg. Totalt har Norge støttet energisektoren med 11,4 milliarder kroner - via UNDP, Verdensbanken og andre aktører. 

2. Gasskjøp for å komme seg gjennom vintrene: Minst 7,1 milliarder kroner har finansiert ukrainsk gassimport til kraftproduksjon, fjernvarme og matlaging, noe som direkte har støttet opp om befolkningen under den pågående iskalde vinterens strømbrudd. Drøyt 5,6 milliarder er kanalisert via Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) og 1,5 milliarder via EU. 

3. Nødpakke for strøm og varme til vinteren: I vinter har millioner av ukrainere opplevd daglige strømbrudd i temperaturer ned mot minus tjue grader. En krisepakke på 2 milliarder kroner i 2025–26 (1 milliard til nett-reparasjoner, 1 milliard til gass) var eksplisitt rettet mot å forhindre en stor bølge av internt fordrevne og demme opp for helsekriser. 

4. Budsjettstøtte for å holde staten i gang: Støtte fra Nansen-programmet på flere milliarder kroner via Verdensbanken og andre internasjonale finansinstitusjoner har hjulpet Ukraina med å betale for velferdstjenester og lønninger. Et viktig mål har vært å forhindre kollaps av kjernetjenester i offentlig sektor. Eksempler på slik støtte er støtte til finansiering av pensjoner, sosiale ytelser og lønninger til lærere, sykepleiere og andre offentlig ansatte.

5. Humanitære midler, mat og grunnleggende tjenester: Norskfinansiert humanitær hjelp har gitt mat eller kontanter til omtrent 3 millioner mennesker, rent vann og sanitæranlegg til 5,8 millioner og medisinsk hjelp til 2 millioner, noe som har beskyttet befolkningen mot krigspåført nød. (Tall for 2023-2024.)

6. Minerydding: Støtte til Norsk Folkehjelp, HALO Trust og andre operatører har muliggjort kartlegging og deretter rydding av store områder som ble minelagt av russiske styrker i 2022 og senere. Programmet har bidratt til at bønder har kunnet gjenåpne produksjonen på åkrer, mens skoleveier og landsbyer har blitt tryggere for lokalbefolkningen. 6427 kvadratkilometer er det siste året frigjort til økonomisk og landbruksmessig bruk, ifølge UNDP. 

7. Bolig, beskyttelse og tjenester for fordrevne: Store beløp i norsk bistand er kanalisert gjennom FNs høykommissær for flyktninger UNHCR og hjelpeorganisasjoner. Dette har finansiert husly, beskyttelse og viktige tjenester for internt fordrevne og flyktninger i Ukraina og Moldova.

8. Langsiktig gjenoppbygging og grønn energi: Nye Nansen-støttede avtaler med UNDP og andre inkluderer en norsk forpliktelse på 200 millioner dollar til å gjøre Ukrainas energisektor «grønnere», og partnere anslår at opptil 4 millioner ukrainere vil dra nytte av en mer robust og renere energiinfrastruktur.

9. Militær støtte til Ukrainas forsvar: Den klart største andelen av Nansen-pengene – til sammen 70 milliarder kroner i 2026 - er øremerket til militære formål, herunder titalls milliarder kroner til luftforsvar, artilleri og droner. Ukrainske representanter, blant dem presidenten selv, har gjentatte ganger understreket at norsk og internasjonal støtte til luftforsvar, opplæring og lokal ukrainsk våpenproduksjon anses som uunnværlig for Ukrainas fortsatte overlevelse som stat.