Slik foregår en regjeringsdannelse i Sverige

* Riksdagen samles igjen 28. september. Da velges ny talman (stortingspresident). Det er uklart om Andreas Norlén fra Moderaterna kommer til å stille til gjenvalg – han har vært talman siden 2018. Talmannen har hovedansvaret for regjeringsdannelsen.

* I motsetning til Norge har Sverige avstemning i Riksdagen for å velge statsminister.

* Men i motsetning til land som Tyskland, trenger ikke statsministeren et flertall for seg. De må kun unngå et flertall imot. Dette kalles negativ parlamentarisme.

* Ulf Kristersson har bedt om å bli avskjediget. Nå kan Norlén innlede samtaler med partilederne.

* Når Riksdagen har valgt en ny talman eller gjenvalgt Norlén, skal talmannen foreslå en ny statsminister.

* Riksdagen stemmer over saken, og så lenge færre enn halvparten av Riksdagens 349 medlemmer stemmer imot, så blir statsministeren godkjent.

* Om statsministeren ikke blir godkjent, må talmannen foreslå en ny kandidat. Vedkommende har fire forsøk.

* Om ikke talmannen får godkjent en statsminister på fjerde forsøk, må det holdes et nyvalg.

* Når en statsminister er godkjent av Riksdagen, utnevner vedkommende ministre, presenterer en regjeringserklæring, og det formelle skiftet skjer i konselj (statsråd) på slottet.

I Sverige er det en uvanlig ordning med statsbudsjettet – budsjettet som blir vedtatt, er budsjettet som får flest stemmer i Riksdagen, ikke budsjettet som får flertall. I 2021–22 måtte Magdalena Andersson derfor styre landet på et borgerlig budsjett. Andreas Norlén har derfor lagt vekt på at regjeringssonderingene må resultere i et flertall ikke bare for statsministeren, men også statsministerens politikk.

Kilder: TT, Ritzau, regeringen.se, SVT