Slik foregår en regjeringsdannelse i Sverige

* Riksdagen samles igjen 28. september. Da velges ny talman (tilsvarende stortingspresident). Det er uklart om Andreas Norlén fra Moderaterna kommer til å stille til gjenvalg – han har vært talman siden 2018. Talmannen har hovedansvaret for regjeringsdannelsen.

* I motsetning til Norge har Sverige avstemning i Riksdagen for å velge statsminister.

* Men i motsetning til land som Tyskland, trenger ikke statsministeren et flertall for seg. De må kun unngå et flertall imot. Dette kalles negativ parlamentarisme.

* Om Ulf Kristersson ønsker å bli sittende som statsminister, må han gjennom en obligatorisk avstemning – som kan skje tidligst 29. september.

* Hvis mer enn halvparten av Riksdagen stemmer imot Kristersson, må talmannen avskjedige ham. Deretter innleder talmannen samtaler med partilederne og foreslår en ny statsminister.

* Så er det samme prosess på ny: Avstemning der statsministeren blir godkjent så lenge ikke mer enn halvparten av Riksdagen stemmer imot.

* Om statsministeren ikke blir godkjent, må talmannen foreslå en ny kandidat. Vedkommende har fire forsøk.

* Om ikke talmannen får godkjent en statsminister på fjerde forsøk, må det holdes et nyvalg.

* Når en statsminister er godkjent av Riksdagen, utnevner vedkommende ministre og presenterer en regjeringserklæring. Det formelle skiftet skjer i konselj (statsråd) på slottet.

I Sverige er det en uvanlig ordning med statsbudsjettet – budsjettet som blir vedtatt, er budsjettet som får flest stemmer i Riksdagen, ikke budsjettet som får flertall. I 2021-22 måtte Magdalena Andersson derfor styre landet på et borgerlig budsjett. Andreas Norlén har derfor lagt vekt på at regjeringssonderingene må resultere i et flertall ikke bare for statsministeren, men også statsministerens politikk.

Kilder: TT, Ritzau, regeringen.se, SVT