Slik er Stensengs flyktningregnestykke

– I deler av landet må enslige flyktninger med barn tjene en halv million eller mer for at det skal lønne seg å jobbe sammenlignet med å motta ytelser. Bor du i Oslo må du tjene enda mer, sa Stenseng under sin pressekonferanse om omleggingen av støtte til flyktninger fredag.

Målet med omleggingen er å gjøre det mer attraktivt for flyktninger å jobbe. I pressemeldingen fra departementet heter det at «i deler av landet må enslige flyktninger med barn tjene opp mot 600.000 kroner eller mer for at det skal lønne seg å gå fra ytelse til arbeid».

Slik kommer de fram til tallet

NTB har spurt Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvordan de har kommet fram til tallet 600.000. Regnestykket til departementet er som følger:

* 8100 kroner i måneden i sosialhjelp i henhold til veiledende statlig sats for sosialhjelp for en enslig.

* 4050 kroner i sosialhjelp for hver av de to barna, i henhold til veiledende sats – til sammen 8100 kroner.

* Det er lagt til grunn en husleie på 18.200 kroner for en treroms leilighet, som skal dekkes i sin helhet av sosialhjelp.

* En del andre utgifter dekkes ikke av satsene. Det er derfor skjønnsmessig lagt til grunn 1000 kroner for den voksne og 500 kroner for hvert av barna, til sammen 2000 kroner.

* Det samlede regnestykket blir stønad på 36.400 kroner i måneden, som utgjør 436.800 kroner over tolv måneder.

* Sosialhjelp er skattefritt, mens arbeidsinntekt må man skatte av. Om man skulle endt på 436.800 kroner etter skatt, måtte man hatt en lønn på 576.085 kroner i året – altså nærmere 600.000 kroner.

Introduksjonsstønad

Departementet presiserer også i sin epost at Oslo har fastsatt høyere kommunale satser for sosialhjelp enn de statlige satsene. Samtidig viser leiemarkedsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå at gjennomsnittlig husleie for en treroms i Oslo og Bærum var 19.030 kroner.

I dag mottar flyktninger en introduksjonsstønad, som utbetales til alle som deltar i introduksjonsprogram, noe som er obligatorisk for alle flyktninger mellom 18 og 55 år. Den tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp for voksne, mens dem under 25 får andre satser. Om flyktningen søker om sosialhjelp, avkortes den mot introduksjonsstønaden.

I den nye integreringsstønaden er maksbeløpet redusert til 383.000 kroner i året. Flyktninger skal heller ikke kunne søke om sosialhjelp eller bostøtte de første fem årene de bor i Norge, men fortsatt ha rett til nødhjelp.

En tredel får sosialhjelp

I 2024 mottok drøyt 31 prosent av flyktninger sosialhjelp, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er en stigende andel og vesentlig høyere enn for både andre innvandrergrupper og befolkningen for øvrig. Det er gjennom sosialhjelp at departementet har kommet fram til 600.000-tallet.

Det er flere organisasjoner som jobber på saksfeltet, og de er uenige om hvorvidt departementets regnestykke gir mening.

– Som daglig leder i Stiftelsen Rettferd har jeg gjennom vår tjeneste «Hjelp med Nav» møtt på mange ulike skjebner, og dermed ulike historier med forskjellig utgangspunkt. På bakgrunn av dette oppfatter jeg dette eksempelet som plausibelt, skriver generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd i en epost til NTB.

Lavere leiepriser utenfor sentrale strøk

Talsperson Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener på sin side regnestykket gir et «litt misvisende» bilde. Han viser til at dagens introduksjonsstøtte er på 18.630 kroner i måneden etter skatt i den gjeldende situasjonen. Eventuell sosialhjelp til å dekke livsopphold kommer på toppen av dette.

– Det er allerede lave satser, som er minimum – hva man vil få i dag er avhengig av hvor man bor, påpeker han i en epost til NTB.

På et tettsted med mindre enn 20.000 innbyggere er gjennomsnittlig husleie for en treroms 10.170 kroner, viser leiemarkedsundersøkelsen. De fleste steder mottar man mindre stønad enn i Oslo, blant annet fordi husleia er lavere.

Rammer særlig dem som bor i storbyer

– Da har man et helt annet regnestykke. Og som man ser, så vil da særskilt de som bor i sentrale strøk med høy husleie, bli rammet av regjeringens forslag, og hvor det med de foreslåtte satsene nok ikke være mulig å bosette seg, sier Martinsen.

Frykten til Noas er at forslaget til regjeringen skaper mer utenforskap fordi stønadsnivået blir vesentlig lavere enn det som anses som minimum for befolkningen for øvrig. Martinsen sier Noas ikke har funnet forskning som viser at redusert støtte innebærer at man kommer raskere i jobb, og han viser blant annet til forskning fra Oslo Met.

– Rask integrering, kortere tid på asylmottak – rask bosetting, kartlegging, godkjenning av formell kompetanse og at man gis muligheter for å tilegne slik kompetanse, er viktige virkemidler for å få flest i jobb og ikke minst for at de blir stående i jobb. Det er lite ivaretatt i forslaget fra regjeringen, skriver Martinsen.