Slik er Norge forberedt på dobling av demenskostnadene

I forrige uke kom nyheten om at demens vil koste Norge dobbelt så mye i 2050 som det gjør i dag.

Studien er gjort av forskere fra Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og University of Washington og publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

– Flere eldre med økt pleiebehov på grunn av sykdommer som demens, slag, fall og andre aldersrelaterte lidelser utgjør en stor utfordring for helsetjenesten i framtiden. Norge må derfor planlegge for dette, sier førsteforfatter Jonas Minet Kinge, som er seniorforsker ved FHI og professor ved UiO.

– Først og fremst positivt

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnese (Ap), påpeker at disse studiene er viktige, slik at man kan ta en politisk beslutning tilpasset behovene i samfunnet.

– At vi blir flere eldre fordi vi lever lengre, er først og fremst positivt. Så må vi legge til rette for at eldre får gode og tilpassede tilbud gjennom alderdommen, og at de gis muligheten til å leve det livet de kan og vil, sier Rønning-Arnesen til ABC Nyheter.

– De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Det påvirker hvordan vi må prioritere fremover.

Se video: Selma (24) gikk fra å være topptrent til dødssyk

Tror ikke utgiftene er det største problemet

Ifølge forskerne er det særlig sykehjem og hjemmesykepleie som kommer til å ta en stor del av de offentlige budsjettene.

– Er Norge forberedt på disse utgiftene?

– I Norge skal man være trygg på at man får god helsehjelp, også når man blir eldre. Velferdsstaten skal være der for alle, uansett alder, hvor du kommer fra eller hvem du er. Det er en politisk oppgave å planlegge godt for dette, sier hun.

Men Rønning-Arnesen tror ikke utgiftene er det største problemet.

– Den største utfordringen fremover er tilgangen til fagfolk, så det er det vi har størst fokus på. Når fagfolkene våre får bruke kunnskapen sin i samspill med brukere og pårørende, er jeg også sikker på at vi klarer å forebygge bedre. God forebygging og å komme tidlig nok inn med hjelp, vil også påvirke fellesskapets utgifter, sier statssekretæren til ABC Nyheter.

Sykdommer/helsetilstander forskerne anslår vil få den største økningen i helseutgifter til 2050

Alle beløp er oppgitt i milliarder norske kroner justert til 2019-verdi

Sykdom/tilstand: Utgifter 2050 (utgifter 2022)

• Demens: 98,8 (42,6)
• Hjerneslag: 44,3 (19,4)
• Diabetes: 29,0 (11,8)
• Utilsiktede skader (slik som fall): 39,5 (22,7)
• Sykdommer i sanseorganer: 25,6 (12,4)
• Funksjonsnedsettelser (Hjertesvikt, nyresvikt og blodforgiftning): 18,3 (7,9)
• Sykdommer i urinorganer: 18,3 (8,6)
• Andre muskel- og skjelettsykdommer: 17,4 (9,6)
• Sykdommer i hud og underhud: 18,9 (11,3)
• Parkinsons sykdom: 12,5 (5,5)

Så hvordan skal Norge planlegge for disse utgiftene?

– Å sikre god og trygg helsehjelp til alle som trenger det, også i fremtiden, betyr at vi må jobbe med flere ting samtidig: vi må satse på oppgavedeling og velferdsteknologi, fjerne tidstyvene, jobbe med forebygging og tenke nytt når det kommer til hvordan tjenestene organiseres og hvordan vi samarbeider bedre med pårørende, sier Rønning-Arnesen.

I tillegg påpeker hun at det har blitt tatt grep.

– Når det gjelder demens vet vi at antallet med denne diagnosen vil øke kraftig når det blir stadig flere eldre i befolkningen. Det er derfor tatt grep for å bedre demensomsorgen, blant annet gjennom Demensplan 2025. Vi følger opp denne, og vi har lagt frem en helhetlig eldrereform som skal bidra til et mer aldersvennlig og demensvennlig samfunn. Vi vil også jobbe frem en aktivitetsgaranti og fornye hjemmetjenesten. Så skal vi følge mye bedre med på kvaliteten i omsorgen, så vi prioriterer riktig og med utgangspunkt i «Hva er viktig for deg», sier hun til ABC Nyheter.