Slik er det nye 22.juli-senteret – mye som aldri før er vist frem

Åpningen av det nye, permanente 22. juli-senteret skjer på dagen 15 år etter terrorangrepet, hvor 77 mennesker ble drept.

Senteret er nå tilbake på åstedet der bomben smalt etter å ha hatt midlertidig base noen steinkast unna regjeringskvartalet i noen år. Det er viktig, sier 22. juli-senterets leder, Lena Fahre.

– Man har på mange måter tatt regjeringskvartalet tilbake. Det er noe fint ved det. Men det er også viktig å ta med seg den vanskelige delen av historien og bevare sporene. Derfor er det veldig viktig å ha en utstilling i autentiske lokaler, sier hun til NTB.

Gjenstander utstilles for første gang

Den permanente utstillingen inneholder en lang rekke gjenstander som aldri før er vist frem for offentligheten.

Blant disse er gummistøvlene til Bano Rashid, som ble drept på Utøya. Tidligere samme dag hadde hun lånt bort gummistøvlene til Gro Harlem Brundtland som besøkte øya og behøvde fottøy som passet til det regntunge været.

AUF-genseren til en av de overlevende er også utstilt. Genseren ble revet opp av legene på sykehuset. I etterkant sydde bestemoren genseren sammen igjen som en del av egen sorgprosess.

Daværende statsminister Jens Stoltenbergs egne håndskrevne notater fra den fatale dagen er utstilt for første gang.

Terroristens uniform

Loggen fra MS Thorbjørn vises også frem for første gang i et monter som kalles politiets bevismateriale.

Her vil man også for første gang kunne se terroristens falske politiuniform som han hadde på seg. Dette er viktig å vise frem, sier Fahre.

– Den hjemmelagde politiuniformen som gjerningsmannen hadde på seg, viser vi fordi han brukte den som et aktivt virkemiddel for å kunne drepe flest mulig.

– Han skriver seg inn i loggen på MS Thorbjørn som politi, kommer til øya, dreper de voksne først og lurer deretter folk fram for å kunne skyte og drepe dem. Vi har mange vitnefortellinger som beskriver at det var grunnen til at de ble drept.

Det er flere steder i senteret hvor det ikke er lov å ta bilder – og det gjelder blant annet monteret med terroristens gjenstander.

– Vi ønsker ikke at bilder av den uniformen skal kunne brukes positivt av høyreekstreme. Som vi viser i utstillingen «Radikalisering», lages det memes, videospill og annet innhold med bilder av Breivik og Hitler. Vi vil ikke bidra til at slike bilder havner i feil kanaler, sier Fahre.

Et viktig læringssenter

I tillegg til å minnes de drepte er også senteret er læringssenter mot ekstremisme og radikalisering.

– Vi kommer til å ha mange fine undervisningsøkter med elever fra 15 år og oppover. De som er 15 år nå, ble født i 2011, sier Fahre.

– I fjor hadde vi 25.000 besøkende, hvorav 60 prosent var elever og lærere. Det blir utrolig viktig å ta i bruk et senter som ligger midt i regjeringskvartalet, der departementene holder til, og på mange måter i maktens sentrum. Jeg tror det blir kjempeviktig.