Slik bruker flere av partiene penger på sosiale medier under valgkampen

Rødt dropper betalt spredning, MDG kutter dramatisk, Høyre og Venstre satser tungt digitalt. Sosiale medier splitter valgkampstrategene.

Partiene har ulike syn på kinesisk-eide TikTok.
Josefine Mikalsen Øien Journalist
Inga Vinje Engvik
Inga Vinje Engvik Redaksjonssjef
Publisert Sist oppdatert

Partiene går til valg med vidt forskjellige syn på sosiale medier: Rødt har brukt 15.000 kroner og planlegger ikke å bruke én krone mer. MDG kutter 90 prosent av sitt sosiale medier-budsjett. Samtidig bruker Høyre og Venstre hundretusenvis for å vinne kampen om oppmerksomheten i TikTok- og Facebook-feeder.

Iver Johansen Aastebøl, kampanjeansvarlig i Rødt, forteller at partiet har brukt 15.000 kroner på å promotere noen arrangementer tidligere i år. Utover det kommer de ikke til å bruke mer fra sentralt hold.

– Vi har ikke den luksusen at vi kan velge bort kanaler. Men vi vil ikke bli avhengige av plattformer vi ikke kontrollerer, sier kampanjeansvarlig i Rødt, Iver Johansen Aastebøl, til ABC Nyheter. 

Rødt er på TikTok, Instagram, Facebook, X og YouTube – men satser på organisk spredning på platfortmene, framfor betalt reklame.

– Vi har brukt 15.000 kroner på å promotere noen arrangementer tidligere i år. Utover det kommer vi ikke til å bruke en krone mer fra sentralt hold, sier han.

I stedet bygger Rødt en grasrotstrategi med samtaler ansikt til ansikt og fysisk tilstedeværelse. Det mener Aastebøl gir mer demokratisk kontroll.

Sosiale medier er hjernevask på bestilling

Ingrid Liland (Mdg) mener dosiale medier i dag er hjernevask på bestilling.

Miljøpartiet De Grønne tar enda et steg bort fra digitale kampanjekroner. De kutter 90 prosent av sitt sosiale medier-budsjett sammenlignet med forrige stortingsvalg, og bruker i stedet 1,6 millioner på annonser i redaktørstyrte medier.

– Sosiale medier i dag er hjernevask på bestilling. Det flommer over av hat, løgn og propaganda, sier nestleder i partiet, Ingrid Liland.

Hun mener rike givere og uregulerte algoritmer truer demokratiet.

– De som gir ti millioner kroner hemmelig til Frp, garanterer at de trenger gjennom lydmuren. Hva vil de ha tilbake, stiller hun seg spørrende. 

– Vi møtes best over en kopp kaffe

Senterpartiet står et sted mellom ytterpunktene: De øker synligheten i sosiale medier, men lar det fysiske møtet stå øverst på prioriteringslista.

– Målet vårt er å treffe folk der de er – om det er på den lokale matbutikken, lunsjbordet, markedsdag eller på sosiale medier. Men de beste samtalene skjer fortsatt over en god kopp kaffe, sier valgkampleder Emilie Kirkeby-Garstad.

Hvorfor er saken relevant?

Saken viser hvordan norske partier velger ulike strategier for å nå velgerne i en tid der digitale plattformer dominerer samfunnsdebatten. 

Det er stor variasjon i hvor mye partiene investerer i sosiale medier – fra Rødts minimale bruk til Høyres og Venstres millionbudsjetter. Saken belyser en viktig demokratisk problemstilling: hvordan ulik tilgang til ressurser og ulike holdninger til algoritmestyrt påvirkning påvirker den politiske samtalen.

Partiet er sentralt til stede på Facebook og Instagram, mens kandidatene profilerer seg på både Facebook, Instagram og TikTok. Partilederen skriver innlegg og svarer selv på Facebook.

Hvor mye penger partiet vil bruke i valgkampen er ikke bestemt ennå.

– Vi har ikke de samme ressursene som for eksempel Høyre og Frp, som får store pengebeløp fra formuende støttespillere. Det preger selvfølgelig hvor mye vi kan satse digitalt, forklarer Kirkeby-Garstad.

Prioriterer sosiale medier høyt

Mens Rødt og MDG reagerer på utviklingen i sosiale medier, satser andre tyngre. Høyre bekrefter at de kommer til å bruke penger på annonser, og Venstre planlegger et budsjett på én million kroner til markedsføring i sosiale medier.

– 80 prosent av nordmenn bruker sosiale medier daglig. Selvsagt skal vi være der, sier informasjonssjef i Høyres stortingsgruppe, Iris Tveten.

Venstre prioriterer Facebook, Instagram, Snapchat og YouTube, og lager skreddersydd innhold for hver plattform. TikTok holder de seg unna – ikke av prinsipp, men av sikkerhetshensyn.

– TikTok er reelt sett underlagt kinesiske myndigheter. Vi vil ikke risikere at sensitiv informasjon havner i feil hender, forklarer Thomas Tangen, kommunikasjonssjef for Venstre. 

Thomas Tangen (V) forteller at partiet ikke vil ikke risikere at sensitiv informasjon havner i feil hender.

Personifiseres

Flere partier peker på viktigheten av politikernes egne profiler. Høyre beskriver arbeidet som et samspill, der politikerne styrer sine kontoer, men får hjelp og innhold fra partiet. I Rødt styres partilederens konto delvis sentralt, mens de fleste andre politikere poster selv – med støtte og råd ved behov.

– Folk liker å følge personer heller enn partier. Det er bra om de blir kjent med menneskene bak politikken, sier MDGs Ingrid Liland.

Iris Tveten (H) forteller at 80 prosent av nordmenn bruker sosiale medier daglig, og vil gjøre seg synlige på platformene.

Ett budskap, mange plattformer

Mens noen partier ønsker seg strengere regulering og redaktøransvar i sosiale medier, peker Høyre på at de forholder seg til dagens virkelighet:

– Vi må være der folk er, sier Tveten.

Rødt tenker likt – men med forbehold:

– Vi boikotter ikke plattformene. Men det er plattformene som må reguleres, ikke partiene som må trekke seg unna, sier Aastebøl.

senterpartiet rødt miljøpartiet de grønne høyre sosiale medier økonomi valgkamp venstre