Slik blir du bunadsklar til 17. mai: – Du kommer langt med Zalo!

– Gleden over å eie og kunne ta på seg en bunad bør være større enn angsten for ikke å ha strøket skjorta godt nok. Det er jo ingen som går rundt på 17. mai og studerer skjortene til folk, sier Barbro Storlien.

– Stell av bunad er heller ikke så komplisert som folk tror, forsikrer hun.

Bunadstilvirkeren står bøyd over ei skrukkete skjorte i systua si mens dampen putrer fra strykejernet. Her inne er brodering, montering og omsøm av bunad hovedgeskjeften, når ikke Storlien kurser folk i det samme.

Planlegg bedre

Storlien vet bedre enn mange at det skal mye til for å ødelegge eller gjøre feil når man skal klargjøre en bunad. Bunadsplaggene er laget i naturmaterialer av høy kvalitet som ofte kan holde seg fine gjennom flere generasjoner.

Likevel er det trolig flere som kunne hatt nytte av å planlegge litt bedre, sier hun til Nynorsk pressekontor.

– Det hadde nok vært lettere for en del hvis de gikk over bunaden 18. mai, etter at den har vært i bruk, i stedet for å vente til 16. mai året etter, sier Storlien, som jobber som lærer ved bunadsopplæringen i regi av blant annet Norges Husflidslag og Norsk folkedraktforum.

– Før du henger bunaden inn i skapet igjen, bør du fjerne flekker, se over at ikke hekter eller andre ting har løsnet, og vaske skjorta. Da blir alt mye enklere neste gang du skal bruke den.

Vil ikke være moralist

Hun oppfordrer dem som gir bort en bunad, til også å gi mottakeren et lite kurs i hvordan man oppbevarer og steller bunaden.

Hun er derimot ikke av dem som moraliserer over hva som ellers er «lov» og ikke, det være seg om det er greit å bruke solbriller eller sminke til bunad, eller om det er innafor å erstatte et tradisjonelt hodeplagg med en nymotens, brodert hårbøyle.

– Personlig synes jeg det er fint om man holder tilbehøret noenlunde naturlig. Jeg forteller alltid kunden eller kursdeltakeren hva som er historisk riktig bruk av bunaden og det som hører til. Utover det må folk få gjøre som de vil. Det er bedre at en ungdom bruker bunad med hårbøyle og føler seg fin, enn at hun ikke bruker bunaden i det hele tatt.

Her er ekspertens tips:

Skjorta

Vask:

– Skjorta bør vaskes like etter at den er brukt. Legg den gjerne i kaldt vann over natta, før du vasker den i maskinen på 30 grader (maks 40) med sentrifugering på maks 800 omdreininger. De fleste nye vaskemaskiner er så skånsomme at det går helt fint. Da blir også skjorta skikkelig skylt. Også silkeskjorter kan vaskes med Milo på ull- og silkeprogram i maskin. Er du fortsatt ikke overbevist, råder jeg deg til å lese bruksanvisningen til vaskemaskinen, sier Storlien.

Har du fått leppestift, foundation, deodorant eller rødvin på skjorta, er det lurt å fjerne flekken før du legger skjorta i maskinen. Til det kan du bruke sitronsåpe eller oksegallesåpe, men som regel går det fint å fukte flekken med litt Zalo-vann og tappe lett. Ikke gni, for da kan fibrene i stoffet reise seg.

Om du har ei skjorte du likevel mener det er best å vaske for hånd, er det svært viktig å skylle den godt etterpå, til vannet er helt klart. Det kan fort bli sju skyllinger. Om det sitter igjen såperester, kan skjorta nemlig bli gul eller få skjolder.

Tørk:

– Skjorta bør tørke flatt etter vask, før du bretter den sammen og legger den i en skjortepose eller et gammelt putevar. Om man lar skjorta henge på en kleshenger lenge, kan den få sig ved skuldrene. Ikke stryk skjorta før du legger den bort, det kan føre til at den gulner, sier Storlien.

Stryk:

– Bruk dampstrykejern. Du kan gjerne stryke skjorta en uke før, og minst to dager før du skal bruke den igjen. Det gjelder ikke minst linskjorter. Mange tror at ei linskjorte bør strykes kvelden i forveien, for at den ikke skal bli gul eller skrukkete igjen. Men fibrene i lin holder svært godt på fukt, så om du damper skjorta kvelden før, kan fibrene fortsatt være våte når du skal bruke skjorta. Da får du fort skrukker og trekkspilleffekt oppetter ermene. Etter at du har strøket skjorta i god tid, er det derfor fint å la den henge luftig. Det samme gjelder om du skal stryke linforkle.

– Jeg stryker alltid skjorta på vranga og begynner nederst på skjortebolen. Da får du dobbeltsjekket at strykejernet er passe varmt og ikke setter flekker på mer synlige steder. Under strykingen er det viktig å få halslinningen, mansjettene og ermene fine. Forstykket og bakstykket kan du bare glatte over. Når jeg stryker ermene, bruker jeg en bukk og begynner alltid på undersiden av ermet. Har du ikke bukk, legger du først ermet flatt på én side, før du snur og gjør det samme. Vil du ha runde ermer, stryker du toppen av ermet flatt først, før du bretter ermet dobbelt i sømmen slik at pressen kommer i sømmen, fortsetter Storlien.

Bunaden

Fjern flekker:

– Selve stakken er ofte laget av ull, som er et veldig lettstelt materiale. Gå alltid over stakken før du henger den bort. Om flekker får sitte lenge, blir de vanskeligere å få av – og det er vanskeligere å huske hva slags flekk det er. Møll er dessuten ekstra glade i fett- og matflekker. Om du har fått en flekk, kan du først prøve å skylle den bort med rent vann. Hjelper ikke det, kan du ha litt Zalo-vann på en klut og prøve å «dytte» på flekken. Skyll godt etterpå for å unngå skjolder fra såpa.

Til slutt kan du gå over med en klesbørste. Sjekk at stakken ikke er fuktig når du henger den inn i skapet. Da kan du blant annet ødelegge foldene i enkelte bunader.

Stryk:

– Om forkleet på bunaden er skrukkete, stryker jeg det på vranga med et dampstrykejern. Du kan også bruke en moderne steamer. Har du verken dampstrykejern eller steamer, kan du ta en lang, varm dusj og la bunaden henge i dampen på badet. Etterpå kan du bare glatte over den med hendene.

Rens:

– I utgangspunktet trenger du sjelden eller aldri å rense stakken. Rens er en kjemisk behandling som sliter på stoffet, så det venter du med til det virkelig er behov for det – som når du har fått ei hel bløtkake i fanget. Ellers holder det med flekkfjerning og lufting.

Sølvet

– Sølv bør generelt oppbevares i tettpakket plast, slik at det ikke oksiderer og blir svart. Bunadssølv kommer i oksiderte, forgylte, hvite og gammelforgylte varianter. Uansett overflate kan du dyppe sølvet i ei skål med vann og noen dråper Zalo, og vaske det med en myk tannbørste eller klut som ikke loer. Er det mye skitt på sølvet, kan du ha 1 ts salmiakk i 1 liter vann, i tillegg til noen dråper Zalo. La i så fall sølvet ligge i salmiakkvannet i ti minutter før du pusser det lett og skyller grundig med rent vann. Du kan gjerne tørke sølvet med en hårføner på middels varme, sier Storlien.

Sølvdipp kan i utgangspunktet brukes på alle sølvtyper, men du bør være særlig forsiktig med sølv som er oksidert, forgylt eller gammelforgylt. I verste fall kan sølvet lysne eller miste forgyllingen eller oksideringen. Om du likevel bruker sølvdipp, er det viktig at du bare dypper sølvet raskt, og at du skyller sølvet godt under rennende vann etterpå.