Slakter regjeringens politikk: – Noe trumpsk over det

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

– Ved å flytte til Sveits ville jeg ha fått begrensninger på antall dager og reising frem og tilbake. Jeg vil ikke bli fotfulgt som en kriminell. Jeg har gjort så godt jeg har kunnet hele livet og bidratt mer til samfunnet enn mange andre, sier Ola Braanaas, gründer og eier av Firda Seafood.

Braanaas er gründeren som flyttet hjemmefra etter ungdomsskolen. I 1986 dro han som 23-åring fra byen og ut på bygda med sin første investering, en campingvogn, spade og folkevognbuss for å bygge settefiskanlegg i Norddalsfjorden utenfor Florø.

Som ung var oppdretteren medlem i Rød Ungdom, han solgte Klassekampen, demonstrerte for Palestina, Libanon og Eritrea og vrælte ut sin frustrasjon i punkbandet Klegg.

Senere har han gjort suksess med fiskeoppdrett. Kapital har verdsatt formuen hans til 4,7 milliarder kroner.

Kjøpte tidligere bedehus

I 2021 skiftet Braanaas adresse til Bø i Vesterålen. Det sparer selskapet hans rundt regnet 20-25 millioner kroner i året på.

– Vi har vært i Sveits, og vi har vurdert å flytte til Sveits. Men det ville ha vært altfor drastisk for familie, venner og det sosiale. Da var dette et fint alternativ, sier Braanaas.

– Jeg er vant til å bo i Distrikts-Norge, så det å flytte hit til Vesterålen har vært helt naturlig for meg. Det er fantastisk natur og veldig hyggelige mennesker her, sier Braanaas.

Bø kommune bestemte i 2019 at den kommunale delen av formuesskatten skulle kuttes. Da ble satsen senket fra 0,7 til 0,2 prosent.

– Vi kjøpte eiendommen usett, og jeg hadde aldri vært i Vesterålen før vi flyttet hit. Men jeg bodde i Bodø i barndommen, og vi tilbragte flere somre på et småbruk i Steigen. Jeg har alltid hatt bånd til Nord-Norge, sier han.

– Senere kjøpte vi et tidligere bedehus, som vi totalrenoverte og flyttet inn i, sier Braanaas.

Prekestolen er bevart, og i stuen har ørretgründeren funnet plass til en modell av den refuserte Kong Olav-statuen som Braanaas for snart 20 år siden kjøpte og plasserte på Gulen.

– Belastningen for selskapet ble så stor at jeg fant det naturlig å flytte hit til Bø, og det har vært en fin opplevelse. Vi kunne jo selvfølgelig ha valgt å flytte til Sveits, men vi er fra Norge, og har lyst til å kjempe for landet vårt. Verdiene våre skapes her, så det er bedre å jobbe fra innsiden, slik at vi kan få et mer fornuftig skattesystem, legger han til.

– Humoristisk vitnesbyrd

Braanaas har fire barn, hvorav to av dem er involvert i driften. Datteren Lina Braanaas Utne er daglig leder i Firda Seafood, mens Ola Braanaas er styreleder og eier. Sønnen Markus Braanaas er driftssjef for settefisk.

Virksomheten til Firda Seafood ligger nord for Bergen: Hordaland og Sogn og Fjordane.

I det daglige er Branaas selv mye på farten. Huset ligger omtrent tre timers kjøring fra Evenes, som er nærmeste flyplass for større passasjerfly.

– Man bruker en dag på reisingen, men så ille er det ikke. De seneste årene har jeg vært på Vestlandet en uke til ti dager i måneden. For øvrig er jeg mye på reiser, både på messer og internasjonalt. Når jeg kommer opp hit, er det et annet liv, sier han.

Braanaas har flere ganger uttalt seg kritisk til formuesskatten. Men det er ikke det eneste ankepunktet han har mot offentlige inngrep.

På utsiden av inngangsdøren til huset har Braanaas plassert en karikatur av det norske riksvåpenet. Plaketten har tittelen Overtilsynet.

– Det er et humoristisk vitnesbyrd om at formynderstaten har gått for langt på enkelte områder, sier Braanaas.

– Det mest alvorlige offentlige inngrepet vi har vært utsatt for, er nedtrekket vi har i forbindelse med trafikklysordningen. Staten har tatt fra oss 18 prosent av produksjonsvolumet. Det tilsvarer et omsetningstap på 600-700 millioner kroner, sier han.

Trafikklysordningen regulerer hvor mye fisk oppdretterne kan ha i sjøen. Ordningen er basert på lakselusebelastningen pr. region.

– Det er ikke på grunn av lus i anleggene våre, sier han.

– Nummer to i rekkefølgen av elendighet handler om oppskrivingen av papirverdien på konsesjonene. Tidligere var formuesskatten basert på bokført verdi av konsesjonene, men så ble verdiene satt opp. Det økte formuesgrunnlaget mitt med nesten 70 prosent. Når utbytteskatten i tillegg ble skjerpet, økte skattebelastningen min til nærmere 50 millioner kroner i året. Det ville jeg ha fått hvis jeg hadde blitt boende der jeg bodde. Det er hovedgrunnen til at vi har reist hit, og det har jeg aldri lagt skjul på.

– Det tredje er grunnrenteskatten. Til sammen er dette en ekstrem skatteskjerping og ekstrem forverring av rammevilkårene. Ingen næring har opplevd noe i nærheten av det de mindre oppdretterne har opplevd de seneste årene. At staten konfiskerer produksjonsrettene dine, som en har brukt hele livet på å bygge opp, det føles ganske dårlig.

Da hadde han ikke vært så skattekåt og glad som han er.

– Den rene sovjetstaten

I første halvdel av april behandlet Stortinget flere forslag om endring av innretningen på lakseskatten. Forslagene ble imidlertid nedstemt, så ordningen med normpris er blitt stående.

– Det er planøkonomi og den rene sovjetstaten. Det skal sitte et utvalg og bestemme hva du skal skatte av. Hvilke inntekter du har, og om du er en god eller dårlig oppdretter.

– Sett at Petter Stordalen skulle få grunnrenteskatt på hotellene sine, og et normprisutvalg som hadde bestemt hvilken pris han skulle skattes for når han leide ut hotellrommene sine.

– Da skal du se at pipen hadde fått en annen lyd. Da hadde han ikke vært så skattekåt og glad som han er. Systemet med å beskatte en fiktiv inntekt og ikke den reelle, er urettferdig. Ikke minst skaper det et vanvittig byråkrati både for næringsaktørene og for statsapparatet, sier han.

Han beskriver seg som fatalist.

– Jeg er redd for at det ikke blir bedre i Norge, at det har bikket over. Jeg er redd for at det blir ytterligere skjerpelser, og at de som sitter igjen i Norge vil bli taperne. Jeg kan ikke se at de som styrer i dag vil legge til rette for næringslivet. Men jeg vil heller bruke litt tid og energi på å endre systemet fremfor å legge meg flat og reise fra alt, sier Braanaas.

Ved det kommende valget stiller oppdretteren som stortingskandidat for Høyre. Det er helt usannsynlig at han blir innvalgt og må møte på Stortinget: Han står på sjetteplass på partiets liste fra Sogn og Fjordane.

– Noe trumpsk over det

Før påske kom regjeringen med et forslag som endrer reguleringen av akvakulturnæringen. Braanaas er ikke imponert over innsatsen, som han kaller «teoretisk skrivebordsarbeid».

– Her har det ikke vært en eneste praktiker eller næringsutøver til stede på festen. Det er noe trumpsk over det: Man snur opp ned på alt, uten å forstå at man ikke kan løse problemer uten å ta vare på det som har skapt verdiene, hevder Braanaas.

– Konsesjonssystemet, som en rettighet frikoblet fra lokalitetene, har gitt næringen en viss sikkerhet, både finansielt og politisk. Nå river man teppet under denne sikkerheten, og på den måten evnen til å finansiere og investere, sier Braanaas.

– Dette er rask nedbygging, ikke omstilling. Vi går fra trafikklys til enveiskjøring. Man kunne gjort dette enkelt, men har bestemt seg for å gjøre det så komplisert og fullt av snubletråder at de som har formulert det umulig kan ha forstått hva det vil innebære. Vi har tapt ti år med utvikling på trafikklyssystemet, og så ser det ikke ut til at man har lært noe av hva som har blitt gjort feil, legger han til.