Skrev krimbok – laget eget beredskapslager

– Nye tider krever nye plott?

– Krim er en god sjanger å løfte fram ting i. Forrige bok skrev jeg om overgrep mot barn, svarer Skoland og sikter til sin krimdebut «Solgt» fra 2022, som fikk gode kritikker og startet hennes nye serie.

Der møtte leserne hovedpersonen, politibetjenten Mo Assimi, for første gang. Denne gangen skal han etterforske sin første drapssak – på en regnskapsmedarbeider ved et vannverk. Men Assimi vikles inn i noe større når et cyberangrep lammer landet.

Det er ikke alle krimforfattere som gjør research på den årlige Attack-konferansen, der tema er cybersikkerhet, digitale angrep og trusler mot kritisk infrastruktur. Det gjorde Skoland.

Sårbare

– Jeg tenkte først og fremst på hva som er det skumleste som kan skje oss som samfunn. Vi er i vår sammenkoblede verden ganske sårbare. Noen kan sitte på andre siden av verden og hacke pacemakeren til folk, oppsummerer hun ideen hun fikk:

– Det er fullt mulig å angripe oss uten å være synlig. Vi er redd den krigen vi kan se – men det er langt mer sannsynlig at vi blir angrepet i en krig vi ikke ser. Mitt poeng: Hva om man får det gjort uten å gjøre det selv? Med Nord-Korea som lydig marionette er det mulig.

«Marionetten» var allerede sluppet løs på leserne ute da PST i forrige uke kom med sin rapport om hvordan nordkoreanske IT-arbeidere er fordekt ansatt i norske bedrifter via hjemmekontor.

Hackerhær

Skoland var altså på aktualitetsballen med handlingen, som tar for seg et lignende scenario, og sier:

– I Nord-Korea har de bygget opp en helt utrolig cyberhær som begynte å gjøre seg bemerket med «Wanna Cry-» virusangrepet, som blant annet satte britisk helsevesen ut av spill. I fjor angrep nordkoreanske hackere en kryptobank og fikk med seg 15 milliarder kroner, sier hun, og legger til:

– Det er fem prosent av landets bruttonasjonalprodukt; det kan de få mye våpen for.

Selv brukte hun et norsk vannverk i Asker og Bærum som inngang i hackerangrepet og fikk den kommunale beredskapssjefen til å testlese boken.

– De øver på lignende scenarioer i virkeligheten, sier Skoland.

– Annen planet

Parallelt med den norske handlingen skildrer hun hendelser i Nord-Korea. Det er der hun bruker erfaringene hun gjorde seg da hun besøkte landet for ti år siden – etter å ha bodd i Sør-Korea i to år.

– Konklusjonen var «samme land – men annen planet». Ganske creepy, man føler seg som i en kulisse. Det er noe med å snakke med folk uten å vite om de mener det de sier. Tror de på det selv – eller sier de det fordi de må? oppsummerer hun.

Da hun kom hjem innså hun at passordbytte måtte til, selv om hun hadde lagt igjen laptopen i Beijing, der reisene går fra.

– Man forteller jo gjerne om hva man har opplevd. Det tok litt tid før jeg innså at hver gang jeg nevnte om Nord-Korea i meldingsapper, fikk jeg mail fra Microsoft om at noen hadde logget seg inn på min PC fra Beijing. Jeg skiftet passord og da sluttet det. I dag hadde ikke dét vært nok.

Annerledes krimhelt

Samtidig hentet hun deler av inspirasjonen fra nært hold. Hovedkarakteren, Mo Assimi, vokste opp i fosterfamilie – slik hennes egen far vokste opp på barnehjem.

– Det er fascinerende hvor mye av voksenlivet vi lærer av å observere andre voksne når vi selv er barn. Mo famler litt, også i balansegangen mellom å være et omsorgsprosjekt og det å være en ansatt. Han mener noe godt – men får det ikke alltid til. Han er en litt annerledes karakter.

Og det var slik hun ville ha det – siden hun ikke ønsket en alkoholisert, destruktiv krimhelt. Men heller ikke en kjedelig en.

Eget beredskapslager

En sideeffekt av boken er et Aina Skoland har laget sitt eget beredskapslager, slik myndighetene oppfordrer oss til.

– Vi tar det for gitt at vi har det trygt og sikkert og at ingen gjør noe. Vi stoler på at ting fungerer. Men det er en ganske skjør balanse – og det gikk opp for meg da jeg begynte å researche.

Hun favner også det å ha en beredskapsvenn, noe forfatteren mener noe om oss:

– Hvem blir vi når samfunnet rundt oss rakner? Blir vi dem som fokuserer på oss selv, eller har vi overskudd til å hjelpe andre? På samme måte handler boken om mennesker, hvordan hele Nord-Korea-problematikken kulminerer i to av karakterene i boken og hvem de er i dette systemet. Hvordan de handler etter det de mener er riktig, avrunder Aina Skoland.