Skildrer Anker-familien i ny feelgood-serie: – Et bra format å skrive historiske romaner i

Anker regnes som en av Norges mest innflytelsesrike handels- og godseierfamilier – og ga Norge vår første statsminister i 1814. Wisting lar Karen Elieson, senere gift med Christian Ancher og slektens «stammor», starte fortellingen i første bind ut – i 1738.

Tidligere har Alexander Wisting skrevet biografier om Roald Amundsen og Hjalmar Johansen, laget dokumentarfilm om sin egen oldefar, Oscar Wisting, som fulgte Amundsen til polene, så vel som om alle fra Ibsen til bankraneren Martin Pedersen.

I dag jobber han i truecrime-podkasten «Avhørt». Men torsdag kommer Wisting med boken «Familien Anker: Arven», som er hans debut i feelgoodsjangeren, den mest damete og følelsesladde av dem alle.

– Bra format

– Jeg elsker å skrive om historie, og feelgood er et veldig bra format å skrive historiske romaner i, konstaterer han overfor NTB.

Wisting snakker varmt om muligheten for å dvele ved mange fine detaljer, skrive fram følelser og over tid gi lesere – utenfor den vanlige, historieinteresserte målgruppen – anledning til å bli kjent med karakterene fra en annen tid. Han liker det å kunne være fri og jobbe på en annen måte enn sakprosa og vanlige romaner gir rom for, og påpeker dessuten:

– Jeg synes jo feelgood når ut til veldig mange.

– Diktet mye

Alexander Wisting møtte tidlig på familien Anker – da han som guttunge satt på Bogstad gård og så på portrettene på veggene. Mens de fleste har hørt om brødrene Bernt Anker, kammerherre og sin tids finansgeni, og Peder Anker, ovennevnte statsminister, visste han allerede en god del om moren deres – altså Karen Anker (1723–1806).

Hun ble kalt «den gode» i datidens Christiania, men var ikke bare snill – men også sterk. For da ektemannen døde i 1765, rett i starten av boken, må hun klare å lede hans forretningsimperium videre mens sønnene er på dannelsesreise ute i Europa.

– Det blir også en kamp mot alle mennene rundt henne, som vel så en mulighet til å overta litt av dette imperiet, sier Wisting og utdyper:

– Det er jo gøy når noen rammer kan være ekte. Innenfor dem er det selvfølgelig diktet svært mye. Jeg leker jo litt med det jeg tenker faktisk kunne ha hendt, og spilt videre på det. Og jeg har brukt mye tid på research for å finne fram til karaktertrekk ved disse menneskene.

I fotsporene

Paleet, der handlingen i første bok utspiller seg, var en staselig bygård som brant ned under andre verdenskrig – men som det finnes bilder av. Andre viktige steder er Akershus festning og Bogstad gods, samt Kvadraturen i dagens Oslo.

– Man kan dels gå i fotsporene deres, sier Wisting, som håper leserne vil synes det er spennende å lese skildringen fra den vanvittig rike overklassens miljø med tilhørende maktkamp familier mellom, og der mye dramatisk kan skje:

– Det var jo mye liv og død den gangen. Folk levde en del kortere, spesielt mennene, og det var jo helt andre utfordringer i livet deres. Samtidig er det noen ting som er så universelle at det kunne vært skrevet som om det var en roman fra nåtiden.

Brutal og kultivert

De ytre hendelsene er for det meste historisk korrekte, får NTB vite, i likhet med tidens moralske begreper og hvordan det både var en brutal og en kultivert tid med store klasseforskjeller, men også fremvekst av poesi og teater.

– For all del, dette er ikke noen historiebok – det er viktig å si. Dette er først og fremst en bok som skal underholde. Men du lærer faktisk ganske mye underveis, sier Wisting, som har tenkt å skrive seg fram fra slutten av 1700-tallet og langt inn i det påfølgende århundret.

Men hva synes de virkelige Anker-ne? Wisting har ifølge forlaget vært i kontakt med Margareth Anker, som blant annet representerer Anker-familien i årlige adelstreff.

– Hun var nok litt skeptisk i starten. Kanskje fryktet hun en negativ historie. Jeg vil tro Anker-familien synes det er spennende at slekten blir løftet fram i historien. Det har de fortjent, sier Alexander Wisting.