Verden

Skattekommisjonen: Sjokkskatt på hytter

Skattekommisjonen foreslår kutt i formuesskatt, men fjerner samtidig verdsettelsesrabatt for hytter som vil bety stor skatteøkning for hytteeiere.

Nærbilde av en mann i dress som ser opp mot et podium under sterke lys.
PRESTISJEPROSJEKT: Skattekommisjon har vært et av Jens Stoltenbergs store prosjekt som finansminister. Nå får han endelig rapporten.
Publisert
SE SISTE NYHETSVIDEO

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

Formuesskatten skal reduseres kraftig. Alle verdsettelsesrabatter fjernes, og formuesobjekter skal som hovedregel verdsettes til 100 prosent. Generelt bunnfradrag økes fra 1,9 til 2,0 millioner kroner. 

Satsene senkes fra dagens 1,0 og 1,1 prosent til én sats i intervallet 0,25–0,75 prosent. Det innføres eget bunnfradrag for primærbolig, ved høy sats minst 7 millioner kroner pr. primærbolig. 

Forslaget anslås å redusere skatteprovenyet med mellom 6,3 og 25,2 milliarder kroner.

Vanlige primærboliger skal fortsatt skjermes. Kommisjonen foreslår strengere regler for skattefri gevinst ved salg av egen bolig, for eksempel krav om tre års bo- og eiertid, eventuelt forholdsmessig skatt for perioder eier ikke har bodd der. 

Sjokkskatt på hytter

For fritidsbolig foreslår flertallet å fjerne skattefritaket ved salg, hvorpå det innføres en overgangsregel der inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for fritidsboliger som i dag oppfyller fritaksvilkårene. 

Provenyeffekten her forventes å bli 1,5 milliarder fra boliggevinst og 1,2 milliarder fra fritidsbolig på sikt.

I tillegg fjernes dagens verdsettelsesrabatt på 70 prosent på hytter. Det vil innebære kraftig økning i formuesverdiene, og følgelig kraftig økt formuesskatt på hytter.

Når det gjelder exit-skatt er dagens bunnfradrag på 3 millioner kroner. Kommisjonen vil videreføre prinsippet om skatt på gevinster opptjent mens man bor i Norge. 

En samlet kommisjon vil redusere avdragssatsen i utdelingsregelen fra 70 prosent av utdeling til dagens aksjeinntektsskattesats, 37,84 prosent, og innføre unntak for personer med midlertidig botid i Norge, etter dansk modell. Det foreslås også å vurdere fradrag for reelt verdifall realisert innen tre år etter utflytting. Flertallet vil videreføre 12-årsregelen som innebærer at latent skatt må betales senest 12 år etter utflytting.

Skatt på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres. Personfradraget økes med 10.000 kroner og trygdeavgiften for lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,5 prosentpoeng. 

Provenyet her blir minus henholdsvis 8,5 milliarder og minus 11,7 milliarder. Flertallet vil heve nedre alder for særskilt pensjonsskattefradrag fra 62 til 67 år, som skal gi et proveny på 1,7 milliarder.

For fritidsbolig foreslår flertallet å fjerne skattefritaket ved salg, hvorpå det innføres en overgangsregel der inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for fritidsboliger som i dag oppfyller fritaksvilkårene. Bildet er fra Skarsnuten i Hemsedal skisenter.

Momssjokk og bilsjokk

Antall reduserte satser kuttes fra to til én ved å øke lav sats fra 12 til 15 prosent, samme nivå som næringsmidler. Dette skal bringe inn 1,3 milliarder. Det foreslås å utrede moms på kommersiell idrett, hvilket skal kunne gi 1,5 milliarder i proveny, kommersielle kurs, skadeforsikring som skal gi 2,5 miliarder, korttidsutleie av fast eiendom via delingsplattformer med 0,6 milliarder og utfasing av elbilfritak, som vil gi 10 milliarder. Samlet momsproveny: +15,9 milliarder.

Selskapsskatten beholdes på 22 prosent, fritaksmetoden beholdes, og aksjeinntektsskatten holdes uendret. Flertallet vil forbedre skjermingsfradraget slik at det ikke går tapt ved realisasjon, og basere skjermingsrenten på langsiktig statsobligasjonsrente. Provenytapet her er anslått til 200 millioner kroner. 

Kommisjonen foreslår også grunnlagsutvidelser i utbytteskatten, blant annet i innbetalt kapital med 2 milliarder og kildeskatt ved likvidasjon med 300 millioner.

Flertallet vil utrede enkel kilometeravgift på kort sikt, for alle kjøretøy uavhengig av motorteknologi, som erstatning for dagens veibruksavgift. Arbeid med posisjonsbasert veibruksavgift bør fortsette.

Skal være politisk spiselig

Kommisjonens fremste oppgave var å gi en anbefaling til en «helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv».

Mandatet holdt spørsmålet om skattenivå åpent. Kommisjonen har selv kunnet velge om de ville anbefale et system med økt, uendret eller senket skattenivå.

I mandatet heter det også at anbefalingen skal være noe kommisjonen tror «et flertall på Stortinget over tid og på tvers av blokkene kan stille seg bak».

Med andre ord har kommisjonen eksplisitt blitt bedt om å legge frem noe som er politisk spiselig for flere partier.

Hvert parti på Stortinget har kunnet velge ett eget medlem til kommisjonen. Frp valgte å stå på utsiden, mens Rødts medlem trakk seg i protest i siste time.

Regjeringen skal nå lage en stortingsmelding, som blir Arbeiderpartiets forslag til skattereform.

Deretter begynner forhandlingene på Stortinget. Hvis partiene blir enige, kan en skattereform innføres fra 2028.