Sjekk politikerne som har søkt: SV-topper får stortingsfallskjerm

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Etter at Riksrevisjonen kom med knusende dom over Stortingets fratredelses- og etterlønnsordning i 2023, var SV krystallklare: hele etterlønnsordningen bør vrakes, og avgåtte stortingspolitikere bør gå på Nav, som andre arbeidsløse. Det fastslo tidligere SV-leder Audun Lysbakken overfor VG. 

Partiet har over tid vært svært kritiske til det de oppfatter som generøse stortingsordninger. Etterlønn gjaldt i et år for avgåtte representanter som søkte jobb eller tok utdanning, og utgjorde 66 prosent av stortingslønnen. Ordningen ble i år erstattet av «omstillingsytelse.» 

Fratredelsesytelse består, og gir full lønn i tre måneder etter avgåelse. Den ordningen tar SV et annet syn på: 

Lysbakken har selv søkt, og fått innvilget, slik ytelse i år. Det samme har profilerte kollegaer Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes. 

Felles for de tre er at de alle har visst i lang tid at dette er siste stortingsperiode. Lysbakken ga beskjed allerede i januar 2024 at han ikke tar gjenvalg, og tre måneder senere kunne Kaski melde om det samme, etter flere interne bataljer i partiet. Fylkesnes varslet i januar i år at han ikke ville ta gjenvalg. 

Stortingsrepresentanter har i skrivende stund lønn på 1,2 millioner kroner. Fratredelsesytelse ender maksimalt på 303.000 kroner per representant. 

– Klokt å ha økonomisk rom

Totalt har åtte representanter fra SV søkt ordningen. Partileder Kirsti Bergstø synes det er helt greit: 

– SV er positive til fratredelsesytelsen, og imot etterlønnsordningen. Fratredelsesytelsen hjelper representanter i overgangen til yrkeslivet i inntil tre måneder og kuttes dersom representanten får seg ny inntekt i løpet av perioden. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Samtidig fremmet vi forslag om å fjerne ordningen med etterlønn etter disse tre månedene. Dette ble dessverre nedstemt av Ap, H, FrP, Sp og KrF, sier hun, og fortsetter: 

– Det vi er imot, er at stortingsrepresentanter skal ha lønn og ordninger som er langt unna det folk flest kan drømme om. Stortingsrepresentantene må vise moderasjon når de utformer sine egne ordninger.

Det forrige Storting hadde siste møtedag 20. juni. Det nye Stortinget trer sammen 1. oktober.

– Flere av de som har søkt fratredelsesytelse tok ikke gjenvalg, og har dermed vært klare over at de ville stå uten arbeid en stund. Bør man likevel ha rett på fratredelsesytelse i slike tilfeller?

– Ja, det er klokt at det er mulig å ha økonomisk rom til å ikke påta seg noen bindinger før man er helt ute av Stortinget. Ellers kan man fort havne i en situasjon der en representant føler at de må legge bånd til sin aktivitet i Stortinget fordi de vet at de er i jobbsøkerprosesser.

Leter etter jobb 

Kaski, Fylkesnes og Lysbakken sier at bakgrunnen for fratredelsesytelse er at de søker jobb. 

– Jeg var partisekretær i SV før jeg ble stortingsrepresentant og har dermed ikke en jobb å gå tilbake til. Jeg ville ikke lande en jobb mens jeg var aktiv stortingsrepresentant, og har derfor søkt og fått innvilget tre måneder fratredelsesytelse, sier Kaski.

– Hva er dine planer de neste tre månedene, og hva er planene på lengre sikt?

– Søke på jobber og få meg en jobb.

Sp i toppen

SV-toppene er ikke alene om å ha søkt om stortingsfallskjerm. 33 andre folkevalgte søkte om fratredelsesytelse i juni, og har fått søknaden innvilget. 

Flere profilerte profiler står på listen – og flere av dem har i lang tid har visst at 30. september er siste dag i stortingsjobben.

Tina Bru (H) varslet i april i fjor at hun ikke ville ta gjenvalg. Anette Trettebergstuen (Ap), Marit Arnstad (Sp) og Lan Marie Berg (MDG) kom med samme beskjed måneden etter. Videre ble Christian Tybring-Gjedde ekskludert fra FrP i juli 2024. Alle har nå fått innvilget fratredelsesytelse. 

Tar man med dem som ikke har fått støtte innvilget, har 54 representanter foreløpig søkt på ordningen. Klart flest er fra Senterpartiet: der 15 representanter har søkt. De opplever også det største fallet i stortingsgruppen, og går ned fra 28 til 9 representanter. 

Fikk slakt

Da Riksrevisjonen – Stortingets kontrollorgan – leverte rapport om Stortingets økonomiske ordninger i 2023, ble etterlønn og fratredelsesytelse gredd under en kam. 

Dommen den gang var at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. En tredel av representantene som hadde mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, hadde fått utbetalt for mye. Videre mente riksrevisjonen at regelverket var uklart, og at praktiseringen av reglene varierte.

Stortingets administrasjon «har gitt til dels mangelfull, misvisende og feil informasjon og veiledning til representantene om fratredelsesytelse og etterlønn,» het det videre i rapporten. 

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen omtalte det som «sterkt kritikkverdig.»

I juni i år ble ny lov om godtgjørelse vedtatt. 

Der ble ordningen for etterlønn avviklet, og erstattet av omstillingsytelse. I likhet med sin forgjenger innebærer omstillingsytelse 66 prosent av stortingslønnen, men tidslinjen er kuttet fra 12 til 6 måneder. Den betales etter eventuell fratredelsesytelse.