Sjefsforsker Tor Bukkvoll: – Vi er nødt til å avskrekke Russland

– Jeg tror russerne er bekymret. Vesten har ikke imponert, men Vesten er lenger frem teknologisk enn Russland, og har samlet sett mer penger. Potensialet for å bygge opp en sterk militærmakt er større i Vesten enn i Russland, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt til ABC Nyheter.

Les alt om krigen i Ukraina her

Han tror ikke Russland har så mye mer å true Vesten med bortsett fra atomvåpen.

– Det er ikke så mye igjen Russland kan gjøre. Hvis de angriper Nato-territorium, er det en absolutt en rød linje. Men de kan også hjelpe Vestens fiender i andre deler av verden, og bli mer radikal i hybridkrigføring. I siste instans kan de bruke taktiske atomvåpen i Ukraina, men risikoen er ikke veldig stor.

– Russland bruker et sinnssykt dyrt våpen

Bukkvoll mener russernes bruk av den hypersoniske mellomdistanseraketten Oresjnik innebærer en eskalering, men mest av symbolsk betydning. Raketten kan angivelig utstyres med mellom tre og seks stridshoder, både konvensjonelle og atomstridshoder.

– Eskaleringen har vært mer politisk enn militært. Russland bruker et sinnssykt dyrt våpen, selv om det ikke var noen militær nødvendighet å treffe den fabrikken de hevdet å ha truffet. Det er mer for å markere militær styrke. Ukraina har fått tillatelse til å bruke ATACMS med lengre rekkevidde, men ingen tror at det er nok til å endre krigens gang.

– De gjør det for å skremme oss

Nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, Dmitrij Medvevdev, har gjentatte ganger truet Ukraina og Vesten med atomvåpen. Spørsmålet er om det bare er tomme trusler.

– De gjør det for å skremme oss til ikke å støtte Ukraina. Russland har kanskje oppnådd en effekt, men ikke dersom det ender med Nato-medlemskap for Ukraina. Jeg tror ikke at Russland frykter Nato-invasjon av russisk territorium. Det Putin har fryktet siden oransje-revolusjonen, er internt opprør som han mener Vesten har satt i gang. Ukraina og Russland har mye felles historie. Putins frykt er at noe av det samme kan skje i Russland.

Se video: Putin: - Det har blitt en global konflikt

– Det vil ta lang tid, kanskje mer enn fem år

– Hvor lang tid tror du det vil det ta for russerne å bygge seg opp igjen etter å ha mistet en betydelig del av den russiske hæren, og enorme mengder militært materiell?

– Det er mange som skriver rapporter om dette nå. Noen har sagt tre til fem år. Jeg tenker at det høres optimistisk ut. Den russiske hæren er ødelagt, mens luftforsvaret og marinen er stort sett intakt, minus Svartehavsflåen. Det betyr at to av tre hovedforsvarsgrener fungerer. Men det vil ta lang tid å bygge opp igjen hæren. Det vil ta lang tid, kanskje mer enn fem år. Putin har uttalt at de skal bygge opp en stående hær på 1,5 million mann. Det vil ta enda mere tid hvis de også skal bygge opp igjen lagrene de har brukt opp. Russland har hatt enorme lagre, som har vist seg å være en viktig del av forsvarsevnen. Men nå begynner det å skorte mer og mer, svarer Bukkvoll.

– Tiden er ikke på Russland side

– Men har russerne noen fordeler framfor Nato?

– Ja, i hovedsak tar autoritære system kjappere beslutninger enn demokratiske land. Hurtighet har sin egen kvalitet. Samtidig tas det ofte dårligere beslutninger. Europa er i ferd med å bli mer militarisert. Tiden er ikke på Russland side sånn sett. Evnen Ukraina har til å produsere mer våpen er litt bedre enn vi hadde fryktet. Det handler mer om penger enn andre ting. For Ukrainas allierte er det enklere å gi penger enn å sende våpen og ammunisjon. Det er på en måte bedre hvis ukrainerne kan gjøre en del av dette sjøl.

– Nå er Nato tilbake til kjerneoppdraget

– Hvor mye av Natos beredskapsplaner er hemmelige?

– Det foregår selvfølgelig. Mye av militærplanleggingen er offentlig, og våpenkjøp er som regel offentlig. Men planer for bruk av våpnene er ikke offentlige. Det store bildet er at perioden der Nato var engasjert i internasjonale operasjoner, er over. Nå er de tilbake til kjerneoppdraget, som er forsvaret av Europa. Under Den kalde krigen var Russland en stor fiende. Nå er vi tilbake til dette fiendebildet, og denne utviklingen har skutt fart med en stor krig i Europa.

– Ingen i Vesten ønsket denne krigen

– Er krigen i Ukraina blitt en stedfortrederkrig?

– Det har vært sagt helt siden krigen startet at ukrainerne utkjemper den for oss. Men, ingen i Vesten ønsket denne krigen. Slik sett er det ikke en stedfortreder-krig.

– Det snakkes stadig oftere om 3. verdenskrig, er det uklokt?

– Russland må forstå at de straffes for det de har gjort, og at krigen er totalt uakseptabel. Vi er nødt til å avskrekke Russland, uten at det går i retning av 3. verdenskrig. Vi må snakke om det, men ikke eskalere, oppfordrer sjefsforsker Tor Bukkvoll.