Sjeføkonom etter oljeprishopp: – Trump har sterke insentiver til å trekke seg tilbake

– En sånn situasjon, hvis den vedvarer, vil jo utgjøre et kostnadssjokk for verden. Det blir dyrere å produsere. Energipriser har også mye å si for prisene på veldig mange andre varer, for du skal jo ha energi til å produsere, sier sjeføkonom i DNB Carnegie, Kjersti Haugland, til NTB.

– Og da vil prisveksten gå opp, og det er dårlige nyheter for kjøpekraften til folk. Da får du jo mindre igjen for lønnen din enn tidligere, understreker hun.

Men det mest sannsynlige at skjer nå, er at det kommer en nedtrapping av krigføringen mot Iran, sier Haugland. Det er fordi konsekvensene kan føre til at amerikanerne kjenner det på lommeboka, og det er dårlig nytt for USAs president Donald Trump før mellomvalget der i år:

– Dersom situasjonen vedvarer lenge, går det ut over amerikansk økonomi. De vil se at bensinprisene stiger og blir værende høye. Så vi tror at Trump har veldig sterke insentiver til å trekke seg tilbake innen den neste uken, eller ukene.

– Direkte konsekvens

Mandag har børsene svingt verden over som følge av oljeprishoppet, men det er vanlig at det går litt opp og ned på den fronten, sier Haugland.

– Det som virkelig er viktig her er om dette vil få mer langtrekkende og langvarige konsekvenser for økonomien. Det handler jo om hvor lenge situasjonen vedvarer, altså hvor lenge oljeprisen forblir på et svært høyt nivå.

Krigen mot Iran har gjort at markedene nå tar høyde for rentehevinger i sentralbankene i Europa, forteller hun. Men Haugland og DNB Carnegie tror ikke at situasjonen endrer renteplanen til Norges Bank i første omgang, selv om markedene nå priser inn én økning i løpet av året.

– Det er en direkte konsekvens av Iran-krigen, for vi har sett at det har skjedd veldig tydelig som respons på denne situasjonen. Vi har ikke det som vår prognose: Vi har uendret rente som vår prognose.

Kan bli dårlig nytt

– Vi tror jo at det er en betydelig sannsynlighet for at vi i løpet av de neste ukene får en deeskalering. Og at vi da ikke får noen av disse typer effekter som det nå blir priset inn risiko for, understreker Haugland.

Men skulle situasjonen med krig og høye oljepriser vedvare, er det dårlig nytt.

– Både via effekten på verdensøkonomien, som også vil gi negative ringvirkninger inn til Norge. Da blir det svakere etterspørsel etter norske varer også fra utlandet, så det er jo ikke gode nyheter, sier sjeføkonomen.

Det er imidlertid ikke hogget i stein at Norges Bank hadde reagert på det med renteheving:

– Norges Bank kunne også ha havnet på at de da ville kuttet renten litt for å hjelpe på den økonomiske situasjonen i Norge.