Sjansen for Høyre-seier: 6 prosent

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Amerikanske meningsmålinger viste lenge et jevnt løp i fjorårets presidentvalg, mens bettingmarkedene priset inn Trump-seier. Fasit ble som kjent et valgskred for republikanerne. Trump tok alle vippestater.

Nå har amerikanske bettingsider begynt å spille på vårt eget stortingsvalg, med Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre som soleklare favoritter. Totalt har spillere satset 11,9 millioner kroner hos Polymarkets, på et veddemål kalt Norway Parliamentary Election Winner. 

Her tror vedderne at det er 74 prosent sjanse for at Ap stikker av med seieren, mens FrP seiler inn på 20 prosent. Verst er det for Høyre, som får 6 prosent. 

Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, er ikke særlig overasket. 

– Før jul tapte Høyre velgere til FrP, men det ble kompensert ved at de stjal mange fra Arbeiderpartiet. Nå har mange av de moderate velgerne har gått tilbake til Arbeiderpartiet, mens Høyre har fortsatt å tape til FrP.

Bedre sjanse enn Sylvi

Polymarkets definisjon av valgvinner er hvem som får flest seter på Stortinget. Hvem som gjør det har likevel ikke all verden å si: Ap kan bli største parti, men om de borgerlige totalt sett får 85 eller flere mandater, får de også regjeringen.

Hos Kalshi finner vi imidlertid en egen statsministermåling. Den gir 64 prosent sjanse for at Støre får fortsette som statsminister. 

I Kalshis veddemålet slår også Høyre FrP. Spillerne gir Solberg en sjanse på 20 prosent, mens Listhaug får 10 prosent sjanse for å overta statsministerens kontor i høst. 

– Det virker rimelig. Et borgerlig flertall må samarbeide på en eller annen måte, og sannsynligvis vil det innebære Venstre og KrF, som ikke ønsker Listhaug som statsminister, sier valgforsker Johannes Bergh.

Han er forskningsleder for politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning.

Kalshi har også et veddemål på hvem som blir største parti. Ap, FrP og Høyre får henholdsvis 74, 20 og fem prosent sjanse.

– Kan håpe det gir en effekt

Stein peker på vinterens politiske sjokk som årsaken til Aps fremgang: altså Senterpartiets regjeringsexit og Jens Stoltenbergs retur, kombinert med uro i geopolitikken.

For å rette oppmerksomheten tilbake til seg selv åpnet Høyre sommeren med tre pressekonferanser, der tre valgkampsløfter innen økonomi, kriminalitet og utdanning ble konkretisert. 

Økonomi-delen innebærer årlig skattelette på 12.000 kroner til alle i arbeid, som skal fases inn over fire år.

– Høyre kan jo håpe at det vil ha en effekt. De vil også håpe på en valgkamp som går tilbake til å handle om de hjemlige tingene, som skattepolitikk og økonomi, sier Stein. 

Han legger til at hjemlige forhold også stort sett blir avgjørende ved stortingsvalg. 

Bergh tror Høyre ligger for lavt, både på meningsmålingene og hos vedderne.

– Ser man på meningsmålingene er det en god sjanse for at de borgerlige kan klare å dra i landet enn seier. Men jeg er enig i at det mest sannsynlige, hvis man skal gjette, er at de rødgrønne får fortsette, sier han, og legger til:

– Det er ikke lenge siden Høyre var det største partiet på mange målinger. De ligger fremdeles dårlig an, men vi har sett før at endringer kan skje i løpet av kort tid.

Blir avhengig av Rødt

På meningsmålingene lå det lenge an til regjeringsskifte. Men i vinter ble situasjonen snudd på hodet: ifølge PollofPolls gjennomsnitt av alle meningsmålinger har det ligget an til rødgrønn seier hver måned siden mars. 

De åtte månedene før det igjen var det de borgerlige som lå an til valgseier. 

Samtidig får Støre et nytt, og potensielt vanskeligere, grunnlag om han skal fortsette som statsminister. Rødgrønn side er avhengig av Rødt for flertall i de fleste målinger. I dag er kun Sp og SV budsjettpartnere. 

Støre har utelukket regjeringssamarbeid med Rødt, og uttrykket en preferanse for fortsatt alenegang i regjering overfor TV2 og DN. 

På motsatt side av streken er alle fire borgerlige partier i dag nødvendig for flertall.