Norge

Siste dag i Høiby-saken – forsvarernes siste innsats

Torsdag avsluttes rettssaken mot Marius Borg Høiby med forsvarernes siste innsats for å overbevise dommerne om hans uskyld.

Rettssaken mot Marius Borg Høiby som pågår i sal 250 i Oslo tingrett med aktoratet, statsadvokat Sturla Henriksbø (stående) og politiadvokat Andreas Kruszewski (sittende).
Publisert Sist oppdatert

Forsvarerne til Marius Borg Høiby ville onsdag ikke kommentere aktoratets påstand om sju år og sju måneders fengsel.

Torsdag skal advokatene Ellen Holager Andenæs og Petar Sekulic selv tale påtalemyndighetens oppfatning midt imot.

Høiby har bare tilstått deler av tiltalen på 40 punkter. Sekulic vil trolig bruke mesteparten av dagen på å forsøke å overbevise dommerne om hvorfor kronprinsessens sønn er uskyldig i disse punktene av tiltalen. Deretter vil Andenæs avslutte med å prosedere i spørsmålene om riktig straff og i erstatningsspørsmålene opp mot de fornærmede.

Økonomiske motiver

Gjennom den sju uker lange rettssaken har Høiby og hans forsvarere gjentatte ganger antydet at flere av de fornærmede kan ha økonomiske motiver for å få ham kjent skyldig.

Men statsadvokat Sturla Henriksbø avviser at argumentet om økonomiske motiver holder vann for de fornærmede i saken.

– Flere av de fornærmede har ikke søkt noen oppmerksomhet. Kvinnen som ifølge påtalemyndigheten ble voldtatt på Skaugum, ville ikke engang anklage ham for noe. Men da hun ble innkalt til politiet, forklarte hun seg konsistent og troverdig – både i avhør og i retten, sier Henriksbø.

Skiftende forklaringer

Når retten skal veie troverdigheten til de ulike partene, vil dommerne ifølge statsadvokaten se etter en rekke konkrete momenter: Om forklaringene stemmer overens med øvrige bevis som øyenvitneskildringer, filmopptak, lydopptak og tekstmeldinger, og om forklaringene har endret seg underveis.

– Hvis forklaringene endrer seg, kan det være et tegn på at det som først ble sagt, ikke stemmer, sier Henriksbø.

Han påpeker at Høiby, i likhet med alle som er tiltalt for alvorlige handlinger, har en naturlig motivasjon for å unngå dom og det sosiale stigmaet som følger med å bli stemplet som voldtektsmann eller mishandler. Og Høiby har på flere punkter endret sin forklaring.

– Det svekker hans generelle troverdighet. Han sier at han ikke husker en rekke av forholdene, men har påfallende god hukommelse for andre deler av de samme hendelsene. Det vil gi retten grunn til å spørre seg om han snakker helt sant, sier statsadvokaten.

Kvinnene har forklart seg likt

De fornærmede kvinnene har gitt retten et annet inntrykk. Ifølge Henriksbø har de gjennomgående forklart det samme i retten som de har sagt i politiavhør – og som de tidsnært til hendelsene i tiltalen fortalte til venner og nærstående.

– I sakene hvor det finnes tekstmeldinger, som i Haukland-saken, kan man kjenne igjen forklaringen i meldinger sendt til Høiby nært i tid til de aktuelle hendelsene. Der beskriver hun både hva som skjedde og hvordan hun opplevde å være i relasjonen. Det har stor betydning for troverdigheten, sier han.

Statsadvokaten understreker likevel at retten må møte Høiby som uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden.

– Domstolene må ikke tenke at fordi han er tiltalt, er han skyldig. Det er et viktig prinsipp i norsk rett, sier Henriksbø.

Lavere straffepåstand

Påstanden om nesten års fengsel er betydelig lavere enn hva den ville vært før den mye omtalte samtykkeloven kom i fjor sommer.

Etter gammel praksis ville normalstraffenivået for voldtekt ligget på fire år, og samlet sett kunne påstanden ha nærmet seg ti år. Påstanden er nå justert ned i tråd med signaler fra Riksadvokaten og en pågående storkammersak i Høyesterett.

– Vi mener det er viktig at påtalemyndigheten snakker med én stemme, sier Henriksbø.