Sikkerhetssjokket: – Den mest alvorlige situasjonen siden krigen

– Vi lever i polykrisenes tidsalder. Summen av krig i Ukraina, uro i Midtøsten og usikkerhet i USA gir en multiplikatoreffekt som gjør sikkerhetssituasjonen prekær.

Det sier Bjørn Olav Knutsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til ABC Nyheter.

 Vi møter ham like før han skal på scenen for å snakke om den mest dramatiske sikkerhetssituasjonen Europa har stått i siden andre verdenskrig.

Fra nasjonsbygging til eksistensielt forsvar

Knutsen tegner et bilde av en verden som har endret seg fundamentalt. For 15 år siden handlet Nato om nasjonsbygging i Afghanistan. 

I dag er alliansen tvunget tilbake til sin kjerneoppgave: kollektivt forsvar.

Men det er en hake. Den viktigste brikken i dette forsvaret, USA, har endret fokus. I sin nyeste strategi fra desember 2025 prioriteres egne nærområder og Indo-Stillehavsregionen først. 

Europa er skjøvet ned til en tredjeplass.

– USA mener at Europa bør ta et langt større ansvar for egen sikkerhet. Det konvensjonelle forsvaret vil i økende grad bli overlatt til europeerne selv, forklarer Knutsen.

Norges «hedging»-strategi

Når den amerikanske støtten ikke lenger er selvsagt, må Norge tenke nytt. 

Knutsen beskriver Norges nåværende linje som en «hedging-strategi» – man sprer risikoen ved å legge eggene i mange ulike kurver.

– Vi diversifiserer sikkerhetspolitikken vår for å kunne stå på flere bein. Vi kjøper britiske fregatter, tyske stridsvogner og styrker det nordiske samarbeidet, sier han. 

Han trekker så frem Tyskland som Norges nå viktigste partner i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

EØS-avtalen: En utdatert livbøye?

Men «europeiseringen» bringer med seg en hodepine for norske politikere: EU. 

Mens statsminister Jonas Gahr Støre har slått fast at vår sikkerhet er europeisk, sitter Norge med et avtaleverk som ble skrevet for en helt annen tid.

– EØS-avtalen er ikke rigget for økonomisk sikkerhetstenkning. Vi ser at sikkerhetspolitikk i stadig større grad kryper inn i all EU-politikk, advarer Knutsen.

Han peker på et mulig «islandsk spøkelse» som kan velte hele konstruksjonen. I august skal Island ha folkeavstemning om EU-medlemskap.

– Hvis Island blir medlem, sitter vi igjen med bare Norge og Liechtenstein i EFTA. Det vil være en veldig vanskelig politisk konstruksjon å opprettholde i realiteten.

Alene i nord

Selv om Tyskland og de nordiske naboene rykker nærmere, påpeker Knutsen at det finnes en kritisk blindsone i den nye europeiske sikkerhetsordenen: Nordområdene. 

Her kan ingen erstatte USA.

– Vi står alene på ett område, og det er knyttet til Arktis, Svalbard og nærheten til den russiske Nordflåten. Her er Norges strategiske plassering helt unik, forklarer han.

Mens Europa kan hjelpe oss med digitale trusler og konvensjonell krig i sør, finnes det foreløpig ingen europeisk erstatning for den amerikanske tilstedeværelsen i nord.

Når telefonen slutter å ringe

Det store spøkelset på konferansen er naturligvis Donald Trump. 

Knutsen tror ikke på en formell utmelding av Nato, men peker på en mer subtil fare: At ordene mister sin verdi.

– Han trenger ikke melde seg ut for å ødelegge alliansen. Han kan bare si at Washington-traktaten ikke lenger gjelder for USA. Da henger vi i løse luften.

Knutsen minner om at Nato i sin tid ble laget for å holde USA inne i europeisk sikkerhet. 

Hvis den garantien forsvinner, står Norge igjen med en strategi som vil bli satt på sin ultimate prøve.