Sentralbanksjefen tar selvkritikk – var for dårlig forberedt på prisveksten bak tidenes rentekjør

– Det er et faktum at prisveksten ble langt høyere enn det vi hadde sett for oss, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB.

– Når vi ser tilbake nå, må vi erkjenne at modellene våre og de vurderingene vi gjorde, nok var preget av den perioden vi hadde bak oss med lav prisvekst. Den hadde jo vart lenge, sier hun.

Da finanskrisen rammet amerikansk økonomi sensommeren 2008 og raskt spredte seg til verdensøkonomien, fikk norske låntakere nyte godt av svært lave renter i en årrekke – til tross for at økonomien ellers gikk nokså godt. Men rentefesten fikk en brå slutt da pandemien kom under kontroll og forhold på verdensmarkedene satte eksplosiv fart i prisveksten.

14 ganger opp

Her hjemme førte det til at Norges Bank satte opp styringsrenta hele 14 ganger. Sentralbanksjefen og rentekomiteen som snekrer sammen den såkalte rentebanen – prognosene for den mest sannsynlige renteutviklingen – måtte sette den anslåtte rentetoppen stadig høyere, fra 2 prosent i desember 2021 til dagens 4,5 prosent.

Hun påpeker at det hersket stor usikkerhet og det kom svært store forstyrrelser som man ikke hadde opplevd før.

Det var «av naturlige grunner» for eksempel ikke mulig for økonomene i Norges Bank å forutse Russlands invasjon av Ukraina og prisveksten invasjonen bidro til.

– Jobben er ikke gjort

Bache går torsdag kveld på podiet i den ærverdige speilsalen i Norges Banks enorme hovedkvarter i Oslo sentrum for å holde sin tradisjonsrike årstale. Norge er tilsynelatende på randen av rentekutt – det første på fem år, hvis prognosene denne gangen holder stikk.

Prisveksten er endelig tvunget på defensiven og ligger nå rett over målet på 2 prosent. Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe i perioden med høye renter. Arbeidsledigheten har riktignok steget litt, men er fortsatt på et lavt nivå.

Kostnadene med å få prisveksten under kontroll, har ikke vært så høye som man kunne frykte basert på erfaringene fra 1970- og 1980-tallet, fastslår Bache.

– Men selv om vi nærmer oss tidspunktet for å lette litt på bremsen, så er det fortsatt behov for en innstrammende pengepolitikk. Og vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til det nivået vi har hatt det siste tiåret, understreker sentralbanksjefen.

Tradisjonen tro blir årstalen holdt for rundt 300 gjester i en fullsatt speilsal. Også i år rådhuset i hovedstaden som er åsted for den minst like tradisjonsrike programposten «middag og mingling» når talen er levert og salen tømt for tilhørere.

Usikker framtid

Årstalen er talen sentralbanksjefen holder for medlemmene av Norges Banks representantskap og en rekke inviterte gjester hvert år. De representerer institusjoner og virksomheter i samfunnet – blant annet stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, forvaltningen, finanssektoren, akademia, bransjeorganisasjonene i næringslivet og større enkeltbedrifter.

Der tonen i fjorårets tale var forsiktig optimistisk, med utsikter til fall i både prisveksten og rentene, er den i år muligens noe dyster. I hvert fall i den forstand at sentralbanksjefen ser ut til å ville understreke at vi ikke lenger kan ta noe for gitt i et globalt perspektiv.

– Rammene for global handel og samarbeid er satt i spill. Det er krig i Europa, og i flere land ser myndighetene behov for å ruste opp. Slik verden ser ut nå, må hensynet til nasjonal sikkerhet og beredskap vektlegges, sier Bache i talen, hvor hun trekker fram flere forhold som skaper usikkerhet om framtida:

Globalt kostnadssjokk

* Det er økt polarisering og fragmentering blant verdens stormakter.

* Den økonomiske politikken i USA og andre land kan få betydning for Norge, ikke bare i den økonomiske politikken, men også sikkerhetspolitisk.

* Vi kan stå på foran en voldsom handelskonflikt Norge neppe kan unnslippe konsekvensene av.

* Økte handelshindringer vil uansett påvirke norsk økonomi både direkte og indirekte.

– En full handelskrig, der alle land hever sine tollsatser parallelt, kan virke som et globalt kostnadssjokk og gi lavere økonomisk aktivitet og høyere prisvekst, advarer sentralbankesjefen.

Renta blir ikke like lav

Det spørsmålet alle stiller, men som sentralbanken aldri kan svare sikkert på, er hvilken lånerente man må planlegge for når man skal gjøre dem kanskje største og viktigste investeringen man noen gang gjør: Kjøpe seg bolig.

For mange blir beslutningen man tar i dag om boligpris og lånesum, en man må bære konsekvensene av i 25–30 år framover.

– De siste årene har illustrert at økonomien kan rammes av forstyrrelser, og at renteutviklingen derfor kan bli en annen enn vi har sett for oss. Det er vanskelig å gi løfter. Hvis du ser på de prognosene vi legger til grunn nå, så kan du i hvert fall trekke den konklusjonen at vi de neste årene ikke skal tilbake til de nivåene vi har vært vant til det siste tiåret, sier Ida Wolden Bache.