Sentralbanksjefen om «importert» inflasjon: – Må reagere med renten

For høy prisvekst var grunnen til at Norges Bank torsdag løftet styringsrenten til 4,5 prosent.

At flere av inflasjonens årsaker ligger utenfor Norge, fikk ikke bankens rentekomité til å vise nåde.

– Vi må reagere med renten, også når vi ikke kan påvirke kilden til prisveksten, sier Bache til NTB.

Hun bekrefter at dette også gjelder når sterke «internasjonale prisimpulser» forplanter seg til Norge.

Faglig uenighet

– Selv om vi ikke kan påvirke prisene internasjonalt, kan vi påvirke ringvirkningene her hjemme. Og vi kan motvirke at høyere priser internasjonalt blir starten på en bred oppgang i prisene på mange varer og tjenester i Norge, sier sentralbanksjefen.

Denne linjen støttes av mange norske økonomer, men noen er uenige. LO-økonom Roger Bjørnstad mener Norges Bank må være mindre «hissige» når vi rammes av «tilbudssidesjokk» fra utlandet.

– Hva synes du om argumentene til dem som er uenige med deg? Har de noen gode poenger?

– Vi mener vi har gode argumenter, svarer Bache.

– Reagerer mindre

Hvordan prisveksten oppstår, har likevel en viss betydning for sentralbankens vurderinger.

– Vi vil normalt reagere mindre med renten dersom det skyldes et importert kostnadssjokk som samtidig demper aktiviteten her hjemme, enn dersom den høye prisveksten skyldes høyt press og høy etterspørsel i norsk økonomi, sier Bache.

– Så det har betydning. Men vi må reagere når det blir utsikter til høyere prisvekst. Uavhengig av hva som er kilden og om vi kan påvirke den, legger hun til.

Krig, varme og tørke

En viktig årsak til prisøkningen på viktige råvarer internasjonalt, er krigene i Midtøsten og Ukraina.

– Oljeprisen har steget, og steget videre de siste månedene. Det samme har prisene på gass og raffinerte produkter. Så ser vi også nå at prisene på flere jordbruksvarer stiger, sier Bache.

Hun knytter prisøkningen på jordbruksvarer til økte energikostnader – men også til varmt og tørt vær i deler av verden.

– Så det er flere forhold som bidrar til at de internasjonale prisimpulsene ser ut til å være noe sterkere enn vi tidligere har sett for oss.

Kronekursen motvirker

Denne situasjonen løfter utsiktene for prisveksten også i Norge.

– Fordi det gir økte kostnader for norske bedrifter, og det gir økte priser på forbruksvarer som vi kjøper fra utlandet, sier sentralbanksjefen.

Samtidig har verdien av den norske kronen steget den siste tiden – noe som trekker i motsatt retning. Høyere kronekurs vil isolert sett føre til at importerte varer koster færre kroner.

En fjern fortid

Om nødvendig er Bache klar for å heve renten på nytt for å presse inflasjonen ned til målet på 2 prosent.

Norske boliglånskunder må dermed fortsette å belage seg på et betydelig høyere rentenivå enn i årene fram til slutten av koronapandemien.

– Jeg tror vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi hadde i tiåret før pandemien, sier Bache.

Mellom 2009 og 2019 varierte styringsrenten mellom 2,5 og 0,5 prosent. I 2020 falt den til 0,0 prosent.

– I det bildet vi tegner nå, det man kan lese ut av markedsrentene, så ventes det at renten vil holde seg oppe også i årene fremover, sier Bache.