Senterpartiet vil slette sykehusenes rentegjeld neste år

Det gir ikke mening at sykehus må kutte i drift for å få råd til renter og avdrag, mener Senterpartiet. De vil foreslå å fjerne renter på investeringslån i sin helhet i 2027. Samlet ligger summen på 2,14 milliarder kroner.

Dette kan bli første steg på veien til en helt ny finansieringsordning for sykehusene, mener nestleder Kjersti Toppe.

– Ikke tid til å vente

Mandag formiddag legger helsereformutvalget fram anbefalinger om hvordan helsesektoren skal se ut. Toppe har klare forventninger til at utvalget går inn for å skille drift og investeringer.

Samtidig mener Sp at sykehusøkonomien er for prekær til å vente flere år på en bred stortingsprosess – grepet må tas allerede i neste års budsjett.

– Offentlige sykehus må kutte uforsvarlig mye i drift for å få råd til å betale renter og avdrag på investeringer. Det fører til utarming av offentlige sykehus og sentralisering av tilbud. Eksemplene er mange. Dette er uakseptabelt og kan ikke fortsette, sier Toppe til NTB.

Vil hindre nedlegging av pasienttilbud

Pengene som sykehusene bruker til å betale renter, må i stedet brukes på pasientbehandling neste år, mener hun.

– Slik kan vi hindre nedlegging av distriktspsykiatriske sentre og ambulanse, og vi kan styrke føde- og barseltilbud og rehabilitering og mer til, sier hun.

Forslaget inngår i Senterpartiets alternative statsbudsjett, som legges fram tirsdag. Partiet tar det også med seg inn i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene som starter i slutten av uka.

– Senterpartiet vil starte avvikling av dagens finansieringsordning allerede i neste års statsbudsjett, sier Toppe.

Stortinget vedtok

Stortinget har allerede vedtatt at det skal lages en ny finansieringsmodell for sykehusene. Ap fikk støtte fra SV, Rødt og Høyre på en svakere formulering der partiene gikk inn for å utrede om drift og investering skal skilles.

– Senterpartiet kan ikke vente flere år på at Stortinget skal bli enig om en ny sykehusmodell og endret finansiering, sier Toppe.

I dag må sykehusene ta opp lån og bruke midler fra egne budsjetter når de skal investere i nye sykehusbygg. Problemet oppstår når bygget blir dyrere enn forutsatt eller kapitalkostnadene øker fordi rentene øker. Da må dette finansieres over det samme budsjettet som skal finansiere drift og pasientbehandling.

Vestre: Ikke quick-fix

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier regjeringen følger opp Stortingets vedtak om finansieringsmodell.

– Så vil jeg advare: Det finnes ikke noen quick fix-løsninger her, sier Vestre, som mener dagens ordning har flere fordeler: Når sykehusene får en samlet pott, kan de selv bestemme hvordan de skal fordele pengene på drift, vedlikehold og investeringer.

– Det gjør at en har kunnet ta valg lokalt, basert på det som er det beste for innbyggerne, sier han.

Han mener modellen også har bidratt til å få gjennomført store sykehusinvesteringer.

I dag ligger det samlede budsjettet til sykehusene på 250 milliarder kroner. Man kunne se for seg at sykehusene fikk en ramme på 200 milliarder kroner til drift og 50 milliarder kroner til investeringer – som et eksempel. Det blir fortsatt samme sum, argumenterer Vestre.

– En krone er en krone er en krone over statsbudsjettet, sier han.