Norge
Senterpartiet vil øke kriselagrene for drivstoff
Mens Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk, er kravet i Norge kun 20 dager. Senterpartiet vil øke lagrene – og produksjonen.
Siste
-
Ny EU-måling: Stabilt nei i befolkningen
-
Russland bekrefter at Ukraina-samtalene er satt på pause under Iran-krigen
-
Spillefilmdebut om rusmiljøet: – Ville fortelle en historie som ser forbi det vi ser på gata
-
Helsetilsynet fikk ikke melding om 151 alvorlige avvik etter fødsler
-
Cathay innstiller Dubai-flygninger ut april
– Uten drivstoff stopper Norge raskt opp i en krise eller krig, det er bakgrunnen for at vi mener det er nødvendig med beredskapslagring av drivstoff, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NTB.
Han viser til en rapport Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for to uker siden overleverte til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) – om sårbarheten i Norges forsyningssikkerhet.
– Krig og krise i Norge og våre nærområder kan gi alvorlige brudd i forsyningen av mat og drivstoff, konkluderte analysen.
FFI påpekte at Norge er avhengig av importert diesel, marin gassolje og flydrivstoff. Samtidig har vi bare ett raffineri.
– I krig kan gapet mellom tilgjengelige fredstidsvolumer og krigsbehov bli stort, skrev de.
Vurderer økt produksjon
Ett av tiltakene FFI foreslår er beredskapslagre, og det er det Senterpartiet nå tar videre i et forslag til Stortinget torsdag. De ber også regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og komme tilbake til Stortinget med dette senest til høsten.
– Vi tar rapporten på alvor og fremmer derfor forslag både om å ha mer lagring av drivstoff i Norge og å vurdere økt produksjon av drivstoff i Norge, sier Pollestad.
Han vil at Norge skal legge seg på samme nivå som nabolandene, altså 90 dagers lagring.
I forslaget påpeker Senterpartiet at Norge har god kapasitet for produksjon av vanlig bensin:
– Det fremstår derfor som mer presserende med krav om beredskapslagring av diesel og flybensin, som vi i stor grad importerer.
– Uakseptabelt
Pollestad mener at det er uakseptabelt at Norge har mindre beredskapslagring enn Sverige og Finland.
– Vi må forholde oss til en farligere verden og styrke beredskapen på flere områder, sier han.
– Vi har stor tro på at forslaget vil få flertall på Stortinget. Det er generelt stor politisk støtte til å satse på beredskap.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier til NRK at myndighetene må handle raskt for å sikre større drivstofflagre. Hun mener dette bør gjøres ved å bruke eksisterende anlegg, og nevner det nedlagte raffineriet til Esso på Slagentangen i Vestfold. Der står det nå tomme tanker med lagringskapasitet.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) opplyser til NRK at vurdering av lagerkapasitet er en naturlig del av regjeringens pågående arbeid med å oppdatere regelverket for beredskapslagring av drivstoff. Målet er å få det bedre tilpasset dagens trussel- og risikobilde.
– Noen som ikke har løftet pekefingeren
I forrige uke sa sjefanalytiker på råvarer i SEB, Bjarne Schieldrop, til Dagens Næringsliv at han synes det er overraskende at kravet om beredskapslagre i Norge ikke har blitt økt etter angrepet på Ukraina i 2022.
– Her er det noen som ikke har løftet pekefingeren, som burde ha gjort det.
– Det virker rimelig merkelig å ha 20 dagers lager når du ikke har raffinerikapasitet, sa Schieldrop.
Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet svarte til avisen at regjeringen deler bekymringen for økt sårbarhet for drivstofforsyningen.
– Dette er bakgrunnen for at vi bestilte rapporten fra FFI. Per nå er lagerbeholdningen i tråd med lovkravet, men rapporten tydeliggjør behovet for økt beredskapslagring på blant annet drivstoff, en beskjed regjeringen tar på alvor, sier Syrstad.
– Vi jobber nå med oppfølgingen av tiltakene i rapporten, men det er for tidlig å komme med detaljer, sa hun