– Selvmord er vanskelig for mediene

I 2018 begikk 674 personer i Norge selvmord mot 593 i 2017. Det er det høyeste tallet siden 1991.

Tall for 2019 foreligger ikke enda. Ifølge tall Dagbladet har hentet inn, dro Hovedredningssentralen ut 53 ganger for å lete etter en person i selvmordsfare fra 2. juledag 2019 og i løpet av januar 2020. Dette er dobbelt så mange aksjoner som forrige periode.

Fenomenet at selvmord kan en «smitteeffekt» har vært mye diskutert. I 2006 ble Vær varsom-plakatens hovedregel om at selvmord ikke skulle omtales, endret, noe som førte til en gradvis større åpenhet rundt tragediene.

– Ble vel mye romantisering

– Når kjente personer begår selvmord, må vi alltid være forberedt på smitteeffekter. Dette er kjent i forskningen, og jo mer kjent personen er, jo større er effekten, sier spesialpsykolog Fredrik Walby hos Nasjonalt senter for selvmordsforskning.

– Har mediene feilet?

– Jeg vil ikke si at mediene har feilet i dekningen. Men det ble litt vel mye romantisering av selvmord og «retten» til å ta ens eget liv. Mediene må være forsiktige med romantisering og heller gi et nyansert bilde. Men på den andre siden handler dette også om å omtale svært personlige handlinger. Derfor er dette en vanskelig oppgave for mediene.

– Spiller det noen rolle hva og hvor mye mediene skriver om selvmordshendelser?

– På grunn av internett og sosiale medier, er folk selvpubliserende. Mye av det som kommer fram i sosiale medier ved tragiske hendelser, er helt hinsides og får enorm eksponering, også fordi det folk legger ut er nært og personlig. Ansvarligheten for det folk legger ut er mindre. Samtidig er selvmord og omtalen og reaksjonene rundt knakende godt stoff, og det er trafikk mediene lever av. Så det blir vanskelig å kreve at mediene ikke omtaler sakene. Men det er viktig at de ikke kaster bensin på bålet, sier Walby.

«Rasjonelle selvmord» er ekstremt sjeldne

Han advarer også mot noe han kaller «devaluering av hjelpesystemene»:

– Det finnes ikke hjelp for folk som har det vanskelig. Psykiatrien har ikke kapasitet, mens legen ikke har tid.

Han råder også publikum til å tenke seg om med tanke på hvordan de omtaler selvmord på sosiale medier.

– Alle selvmord er sammensatte og skjer nesten uten unntak i dyp fortvilelse og håpløshet, og nettopp det å fremstille selvmord som en fornuftig løsning, som regel uten grundig kjennskap til hendelser og motiver, er en grov overforenkling og kan bidra til å senke sperrene for andre nettopp ved å fremstille handlingen som et fornuftig og gjennomtenkt valg. Såkalt rasjonelle selvmord er ekstremt sjeldne, sier Walby.

– Mye smerte som ligger bak

– Medieomtalen av selvmordet til Ari Behn har i stor grad vært preget av mye åpenhet. Åpenheten til familien gjorde ting enklere for mediene, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

– Det var en massiv hyllest av Ari Behn før begravelsen. Det var lite diskusjon om smerten som lå bak, før talen til Maud Angelica kom, sier hun.

Se et utdrag fra Maud Angelicas tale i farens bisettelse:

Hun sier at selvmord som samfunnsproblem har vært altfor lite omtalt i mediene i forhold til at det tar 600 liv hvert år.

– Imidlertid har pressen har et ansvar her. Vi skal være mer varsomme enn publikum. Det er det som skiller medier fra sosiale medier. Uansett hva som kommer fram i offentligheten eller på sosiale medier, så må redaktøren ta en selvstendig vurdering. Publikum har jo ikke noe presseetikk. Derfor så tror jeg at redaksjonene burde dele sine presseetiske debatter med publikum. Det er nyttig for dem å vite hvordan de tenker, for eksempel med tanke på glorifisering og å være varsomme med å dele detaljer.

Redaktørforeningen har utarbeidet en veileder for hvordan omtale selvmord, som Nybø også oppfordrer både bloggere og publikum til å lese.

Usikker indikator

Selv om det har vært en økning i antall utrykninger, er det en usikker indikator på hva som skjer, understreker Nybø og Walby.

– Det at flere sier ifra trenger ikke å ha sammenheng med økning i faktiske selvmord. Men det kan ikke utelukkes. Fasiten får vi ikke før neste år.

– Imidlertid, når kjente personer tar selvmord, må vi alltid være forberedt på smitteeffekter, sier Walby.

Om du har det vanskelig eller kjenner noen som har det vanskelig, be om hjelp! Ring en venn, snakk med familien din, gå til fastlegen eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123, Røde Kors: 80033 321 eller Kirkens SOS: 22400040.