Sanksjoner etter fredspris?: – Ville vært en vill handling

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Trump har lenge ønsket seg fredsprisen etter fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina. Prisen fikk han ikke, og nå gjenstår det å se hvordan han reagerer.

Norge har tidligere opplevd økonomiske konsekvenser som følge av fredsprisutdelingen. Da kinesiske Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010 for sin ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter, reagerte kinesiske myndigheter med å fryse de politiske forbindelsene til Norge. Selv om det ikke ble innført formelle sanksjoner, ble norsk eksport til Kina, særlig sjømat, sterkt berørt. Flere norske selskaper rapporterte om økte handelshindringer og vanskeligheter med markedsadgang. Forbindelsene mellom landene ble først normalisert i 2016.

– Hadde vært drøyt

Lars Gjesvik, senior forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt sier det er lite sannsynlig at dette vil ha en økonomisk påvirkning på norsk handel, men utelukker det ikke:

– Hvis man tilfører økonomiske sanksjoner mot Norge som et land, på bakgrunn av en uavhengig komite, ville det vært en vill handling, men jeg tror ikke det kommer til å skje, sier Gjesvik.

– Selv for Trump-administrasjonen, som har gjort mange uforutsigbare handlinger, ville det vært ekstremt.

– Det er lite sannsynlig, men jeg utelukker det ikke.

Telenor ble rammet

Da Aung San Suu Kyi mottok fredsprisen i 1991, ble tildelingen kritisert av Myanmars militærregime, men de økonomiske konsekvensene for Norge var begrensede. Det var lite handel mellom landene, men senere, da Telenor etablerte virksomhet i Myanmar etter åpningen av landet i 2013, ble norske selskaper trukket inn i etisk kritikk for sin virksomhet. Telenor måtte til slutt trekke seg ut av landet i 2022 etter press og vanskelige forhold, delvis forsterket av et endret politisk klima. Selv om dette ikke skyldtes fredsprisen direkte, ble Norges profil som menneskerettighetsland en bakgrunn som forsterket kontroversen og økte risikoen for norske investeringer.