Samstemte økonomer: Vil bruke oljepengene på skattelette

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Etter regjeringens statsbudsjettforslag for 2025, der 460 milliarder kroner hentes fra oljefondet, er handlingsregelen igjen kommet i fokus. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holder seg til 2,5 prosent av Oljefondets verdi, men likevel øker oljepengebruken til 10,9 prosent av trend-BNP for fastlandet.

Det er for mye, mener Øystein Olsen. Den tidligere sentralbanksjefen og SSB-sjefen var en av de mest sentrale i Finansdepartementet da handlingsregelen ble utformet i 2001. Nå, som rådgiver i tenketanken Civita, vil han sette strek. Oljepengebruken burde ikke overstige for eksempel 10 prosent av trend-BNP for fastlandet, et nivå vi passerte i år.

– Til skattelette

– Å bruke 3 prosent nå utgjør så mye mer enn 4 prosent før fordi Oljefondet har vokst så voldsomt, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank, og viser til at uttaket i 2018 ble senket fra 4 til 3 prosent av Oljefondets verdi.

– Men hva vi bruker pengene på er viktigere enn prosenten. Vi hadde tålt å bruke mye oljepenger, hvis vi hadde stimulert tilbudssiden, mener Martinsen.

– Altså skattelette?

– Ja, og infrastukturinvesteringer, utdanning og satsinger som kunne løftet produksjonspotensialet. Det er et tankekors at Oljefondet investerer i vindparker i andre land samtidig som vi har jordfeil på alle toglinjer når det er kaldt, mener Martinsen.

– Vi må gi folk incentiver til å være kreative og til å gå på jobb, sier Martinsen.

– Da tenker jeg i stor grad på å redusere inntektsskatten. Det kan gjøres med en veldig sosial profil, for eksempel ved økt bunnfradrag.

– Høyt skattenivå

Også seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets vil heller fokusere på hva oljepengene brukes til enn på om handlingsregelen skal ha en annen utforming.

– Men gitt at man skulle justere selve handlingsregelen, burde den i større grad innrettes på økonomiens tilstand. Da skulle oljepengebruken nå kanskje vært lavere enn 2,5 prosent for ikke å stimulere for mye i en økonomi som allerede har høy kapasitetsutnyttelse, sier han.

– Men problemet er at oljepengebruken går hånd i hånd med økte offentlige utgifter. Disse pengene kunne også vært brukt til å redusere statens inntekter, et politisk valg, sier Aamdal.

– Vi har et ganske høyt skattenivå i Norge, og skatter er dyre å kreve inn. Det gir et stort potensial for å kutte på inntektssiden. Eller man kunne øke litt på utgiftene og kutte litt mer på skattene, slik at summen ikke blir ekspansiv.

Vil ha tak

– Man må i hvert fall vurdere om man skal skjære gjennom. Det kommer en dag hvor bruken av oljepenger som andel av BNP skal ned, og da får norske politikere en veldig annen hverdag, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets om dagens oljepengebruk.

– Om det betyr 10, 11 eller 12 prosent av fastlands-BNP? Hvem vet. Men å diskutere det nå er ikke det dummeste jeg har hørt.

Olsen understreker at offentlig sektor, målt ved sysselsetting, ikke er mye høyere enn i andre land.

– Men vi omfordeler mer, slik at offentlige utgifter utgjør mer enn i andre land. Vi har valgt å bruke mye penger på subsidier, helse og investeringer i stedet for å dem direkte til folk. Det er et politisk valg.

Uansett ser Olsen klare fordeler ved å sette et mer effektivt tak for oljepengebruken:

– Da vil man ikke krangle så mye om hvor mye penger man skal bruke, men mer om hvordan man bruker dem.

– Skattelette

Professor Ragnar Torvik ved NTNU ledet både Skatteutvalget og Finanspolitikkutvalget, og deler mye av Øystein Olsens argumenter:

– Dagens handlingsregel er ikke en effektiv krittstrek fordi Oljefondet har vokst så mye. Det kommer store utgifter fremover, og det er et argument for å smøre pengebruken mer ut i tid, sier Torvik.

Også Torvik mener et like viktig spørsmål er hvordan pengene brukes:

– Finanspolitikkutvalget påpekte at mer oljepenger også gir rom til å stimulere verdiskapningen ved å bruke mer på skattelette. Hvis man gir skattelette på arbeidsinntekter, øker man verdiskapningen og da fra tilbudssiden, understreker Torvik.

– Det har aldri vært viktigere enn nå å gi skattelette på arbeidsinntekter, slik at man velger å stå i arbeid.

– Skjær av toppen

– Hvordan man bruker pengene, om det er til økte utgifter eller lavere skatter, er en annen side ved debatten, men det henger sammen med nivået på utgiftene, sier Øystein Olsen.

– Men jeg har i en av mine årstaler referert til Stortingsmelding 29, og minnet om at noe av handlingsrommet fra oljepengene skulle brukes til skattelette.

– Nå synes alle enige om å prioritere en rekke områder, blant annet innen helse og omsorg, forsvar og Ukraina, så det blir ikke lett å kutte utgifter totalt sett.

Derfor peker Olsen på muligheten for å sette et tak som andel av BNP.

– Det gjorde jeg også i årstalen i 2017, der jeg anbefalte å skjære gjennom toppen av 3-prosentbanen, blant annet fordi det var en stor risiko for verdifall. Så stoppet ikke oljepengebruken på 8 prosent, slik jeg anbefalte, men stiger til 10,9 prosent neste år.

Olsen understreker at han ikke mener taket nødvendigvis må gå ved 10 prosent.

– Men nå har handlingsregelen gjort jobben med innfasingen. Det meste er faset inn, og på et tidspunkt må vi stoppe opp og innrette oss som andre land. Vi trenger ikke en budsjettbalanse med en nullstrek, men for meg fortoner et permanent underskudd på 10–11 prosent av fastlands-BNP som høyt nok.