Norge

Samisk mesterforteller mellom to permer for første gang

Samisk fortellertradisjon bør løftes opp og sidestilles med de gamle norske folkeeventyrene, mener etterkommere av den samiske fortelleren Efraim Pedersen.

Den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen (t.h.), på det eneste kjente bildet av ham, har inspirert tippoldebarnet Emil Karlsen, som er musiker og skuespiller og har skrevet forordet til boken «De døde kommer til bryllup». Foto og montasje: Norsk Folkeminnesamling, NFS 28 [Just Qvigstads samling] / Ørjan Marakatt Bertelsen / NTB

Pedersen, regnet som et av de tre store navnene i tidlig samisk litteratur, gis først nå ut i egen bok. «De døde kommer til bryllup, Samiske fortellinger», kom ut fredag denne uken, i forkant av Samenes nasjonaldag.

Etterkommerne, tippoldebarnet Emil Kárlsen, oldebarnet Camilla Therese Karlsen og hans nå avdøde barnebarn Elna Lovise Karlsen, skriver i forordet:

– I lange tider har det i norske skoler vært pensum å lære om Asbjørnsen og Moe, som reiste rundt og samlet norske eventyr. Dessverre har ikke vår største samler av samiske eventyr blitt like kjent, ei heller har han havnet på skolepensum. Kanskje burde Just Qvigstads «Lappiske sagn og eventyr» havne også der, og på den måten likestille viktigheten av samisk og norsk fortellertradisjon i vårt langstrakte land.

Heller enn Disney

Det var Qvigstad (1853-1957), folklorist og forsker på samiske språk, som skrev ned Efraim Pedersens historier og ga dem ut sammen med andre historier eller fortellinger, beregnet på forskerkolleger.

De samme historiene som tippoldebarnet, den prisbelønte multikunstneren Emil Kárlsen, heller valgte å høre enn historier fra Disney og Bokklubben, da bestemoren leste eventyr for ham som liten.

– Jeg ble fengslet av den flytende grensen mellom den nære verden og den magiske, og alt det surrealistiske og episke, som attpåtil foregikk på steder vi fortsatt kjenner navnene på. Som barn fikk man inntrykk av at dette hadde skjedd her – og på steder vi kjente igjen navnene på. Det er klart at det blir spennende når du hører at det bor en eahpáraš, ånden til et dødt, nyfødt barn som lengter etter å få fred, i fossen bare noen kilometer fra deg! sier han.

Gjenkjennelig

Emil Kárlsen sier fortellingene også har et veldig aktuelt fokus på å trå varsomt i naturen, noe som har vært – og fortsatt er – viktig i samisk kultur: At man bare er gjester på jorden.

– Det er ikke noen pekefinger i historiene, men budskapet skinner likevel gjennom, sier skuespilleren og artisten, som føler han kjenner seg igjen i den mangfoldige, språkmektige og litt rastløse tippoldefaren, sier han.

Selv blir Emil Kárlsen til høsten å se i en av hovedrollene i den stjernetette TV-dramatiseringen av Mikael Niemis bestselgerkrim «Koke bjørn», som Disney+ står bak. Han tror forfaderens historier også hadde egnet seg til filmatisering, men legger til:

– Vi får ta ett skritt av gangen. At fortellingene kommer i bokform, i nytt språkformat og for et nytt publikum, er en god start.

– Manglende interesse

Som redaktør for utgivelsen står forfatteren og religionshistorikeren Brita Pollan. Hun kom over Efraim Pedersens fortellinger første gang for 40 år siden og glemte dem aldri – så annerledes og fascinerende var de.

Blant annet er drømmer viktige i mange av historiene, opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927. Det er i drømme at døde tar kontakt med levende, ofte for å gi en beskjed.

– Den frie fantasien som Efraim Pedersen utfolder ser man i dag i deler av populærkulturen, som fantasysjangeren, sier Pollan, som kontaktet forlaget Aschehoug med bokplanen etter å ha møtt Emil Kárlsen på en konsert.

Hun mener det sier noe om nordmenns manglende interesse for samisk kultur at det tok over hundre år før verkene til hans to mer kjente, samtidige samiske forfatterkolleger, Johan Turi og Anders Larsen, også de født midt på 1800-tallet, ble allment tilgjengelige.

Viktig kilde

Nå skjer det samme med historiene som Efraim Pedersen fortalte.

– På tide, konstaterer Pollan.

– De er en åpning inn til kunnskap om samisk kultur, som nordmenn kan lite om. Vi lever med en urbefolkning som har en egen kultur. Nå åpner det seg kilder også for norskspråklige, sier hun, og beskriver Pedersens historier som velfortalte og morsomme å lese.

Hun mener utgivelsen vil synliggjøre «hans naturlige plass» i tidlig samisk litteraturhistorie.

– Samtidig er de en kilde til samiske erfaringer og virkelighetsfortolkning, en annen måte å oppleve livet på enn man finner i en norsk kontekst.