Samisk kulturlandskap kan bli verdensarv

Det arktiske og samiske kulturlandskapet Várjjat Siida i Finnmark er ført opp på Norges foreløpige liste til Unescos verdensarvkonvensjon.

Det ble bråk om vindturbinene på Fosen, og konflikt mellom samiske interesser. Det samme gjelder behovet for ny kraft knyttet til elektrifiseringen av Melkøya i Finnmark.
NTB NTB
Publisert Sist oppdatert

Siste

– Várjjat Siida med sine spor etter bosetninger, fangstanlegg, gravplasser og religiøse ritualer i den arktiske naturen vil kunne være av universell verdi, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Den foreløpige listen er en oversikt over kultur- og naturarv som kan ha verdensarvverdi, og som staten vurderer å nominere til verdensarvlisten de nærmeste årene.

Várjjat Siida består av fem delområder i kommunene Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana og Båtsfjord i Finnmark. Der finnes det spor etter 12.000 år med menneskelig tilstedeværelse, og områdene er sentrale for forskning på samisk historie og arkeologi.

– Sametinget har utarbeidet det faglige grunnlaget for oppføringen på Norges foreløpige liste. Jeg vil takke for et godt samarbeid med både Sametinget, fylkeskommunen, kommunene og andre berørte interesser, sier Bjelland Eriksen.

Det er til slutt verdensarvkomiteen, som består av 21 statsparter, som bestemmer hvilke nye områder som skal inn på verdensarvlisten. Prosessen tar normalt fem år.



samer finnmark norge