Sametingsvalget: Færre partier, skarpere skillelinjer

– Det er en stor kamp mellom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket. De to er i ferd med å skape et topartisystem, sier Stein, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Han sier de to partiene til sammen kan ende opp med å få mellom 60 og 75 prosent av oppslutningen, der de ved forrige valg knapt passerte 50 prosent. På grunn av Sametingets valgsystem gjør det det i praksis veldig vanskelig for andre partier å komme inn. Der det i dag sitter sju partier på Sametinget, tror han at det etter valget mandag kan reduseres til tre til fem partier.

– Arbeiderpartiet klarer kanskje noen mandater. Det er også veldig jevnt, så hvis Ap kommer inn med 4–5 representanter, kan det være dem som avgjør hvem som får sametingspresidenten.

Totalt sitter 43 representanter på Sametinget.

Skarpere skillelinjer enn før

Og mens stortingspresidenten ikke er med i den daglige politikkdannelsen, har sametingspresidenten mye større makt: vedkommende leder nemlig sametingsrådet, som fremmer ny politikk for Sametinget. Sametingspresidenten kan sammenlignes med den norske statsministeren.

Foreløpig har de fleste sametingspresidentene kommet fra NSR, inkludert dagens president Silje Karine Muotka. I år håper en av hennes forgjengere, Vibeke Larsen (da Ap, nå Nordkalottfolket) å overta posten.

Og i år er det usedvanlig skarpe skillelinjer mellom de to partiene som sammen er i ferd med å utkonkurrere alle de andre.

– Det handler grunnleggende om hva Sametinget skal være, og hvor mye makt samiske rettigheter skal ha, sier Stein.

Urfolk eller ett folk?

Kort forklart vil NSR fokusere på samer som urfolk, og samisk språk og kultur. Deres status som urfolk gir egne rettigheter gjennom internasjonale konvensjoner. NSR er klare på at disse ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt av norske myndigheter, blant annet i Fosen-saken.

Nordkalottfolket vil på sin side fokusere på at Nordkalottens befolkning består av en blanding av samer, kvener og nordmenn, og at alle må sameksistere, sier Stein.

I praksis betyr dette blant annet at de vil begrense Sametingets bruk av sin innflytelse overfor kommunene og næringslivet i nord, og at reindriftsnæringen ikke skal sette begrensninger på andre næringer.

– De to partiene er blant annet helt uenige om hvorvidt Sametinget skal saksøke staten i forbindelse med Melkøya-elektrifiseringen, ifølge valgforskeren.

Kyst og innland

For å forklare kort: I 2023 foreslo regjeringen å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest. Planene krever blant annet utbygging av nye kraftanlegg i Finnmark, noe Sametinget og Muotka frykter vil gå utover reindriften på Finnmarksvidda. Sametinget har saksøkt staten, men tapte saken i Oslo tingrett. Den er siden anket til lagmannsretten.

Partiene henter også velgerne sine fra forskjellige områder. NSR er sterke i Indre Finnmark, Nordkalottfolket i de sjøsamiske områdene langs kysten.

– NSR har i større og større grad hentet støtte i byene, som Tromsø, Trondheim og Oslo, sier Stein.

(©NTB)