Sametingspresidenten i nyttårstale: Krever garanti fra staten mot nye menneskerettsbrudd

– Selv om staten har gjort alvorlige feil, så har de overlatt til Fosen-samene å ordne opp i menneskerettsbruddet som de har blitt utsatt for. Fosen-samene har strekt seg så langt det er mulig, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) i sin nyttårstale mandag.

Striden om Fosen var en av de mest omtalte nyhetssakene i fjor etter at aktivister fra Norske Samers Riksforbund og Natur og Ungdom gjennomførte flere aksjoner i løpet av året. Aksjonistene protesterte mot at staten ikke hadde fulgt opp høyesterettsdommen fra 2021 om at konsesjonene som ble gitt i forbindelse med byggingen av to vindkraftverk på Fosen, Roan og Storheia, strider mot minoritetsvernet til reindriftssamene på Fosen.

I desember ble det enighet mellom det samiske samfunnet Sør-Fosen sijte og det delvis statlige eide selskapet Fosen Vind.

– Nord-Fosen er fortsatt i meklinger, og med nye varslede arealinngrep. Staten ønsker å vise at den har lært, men forandrer ikke sin fremferd, sier Muotka i sin nyttårstale.

Krever garanti fra staten

Hun krever nå garantier fra staten mot at lignende tilfeller som Fosen-saken ikke vil skje igjen, blant annet i forbindelse med elektrifiseringen av anlegget på Melkøya, som hun mener kan få konsekvenser for reindrift og beitearealer, samt samisk kulturutøvelse.

– Staten må formelt garantere at det aldri kan skje et menneskerettsbrudd som på Fosen igjen, ikke når det gjelder Melkøya-saken eller andre areal- og rettighetssaker, sier Muotka.

Kronglete vei til forsoning

Sametingspresidenten tok også et oppgjør med fornorskningen i sin tale.

– For mange er det et livsprosjekt å ta tilbake det som norske myndigheter har tatt fra dem. Morsmålet er sjelens språk, det som skulle vært. Vi kan bare forestille oss hvordan det samiske samfunnet kunne vært om myndighetene ikke hadde prøvd å fortrenge vår kultur og vårt levesett, sier hun.

I fjor sommer leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. Der ble det trukket fram at fornorskningen har rammet mye bredere og vært mer inngripende på flere samfunnsområder enn tidligere kjent.

– Nå må vi finne ut hvordan vi skal begynne å bøte på de skadene som fornorskningen har forårsaket, og ennå forårsaker. Forsoning er langtidsmålet. Det er en lang og kronglete vei for å nå dit, og mye må først repareres. Med utgangspunkt i samiske verdier må vi sammen reise opp samfunnets gammebuer, så alle samer kan leve godt og uavhengig, sier Muotka.